*Nettavisen* Økonomi.

Verden ser mot Norge: Nå starter andre runde av klimasøksmålet

Oslo 20190322. Streikende skoleelever med paroler utenfor Stortinget fredag.

Streikende skoleelever ved flere anledninger krevd større norsk innsats for å hindre menneskeskapt global oppvarming. Nå starter ankerunden i klimasøksmålet mot den norske staten for åpningen av ny oljeboring i Barentshavet.  Foto: Tom Hansen (NTB scanpix)

Flere og flere tar selskaper og stater til domstolene for klimaet. Tirsdag starter ankerunden i Klimasøksmålet Arktis i Norge.

04.11.19 12:02

I fjor ble den norske staten frifunnet i Oslo tingrett for brudd på miljøparagrafen etter at Greenpeace og Natur og Ungdom saksøkte staten for oljeboring i Barentshavet. Det var første gang Grunnlovens paragraf 112, som slår fast at staten skal verne om naturen og miljøet for fremtidige generasjoner, ble prøvd for retten.

Tirsdag starter ankesaken i Borgating lagmannsrett. Nytt fra sist er at Greenpeace og Natur og Ungdom vil legge fram nye beviser, blant annet IPCC-rapporten om 1,5-gradersmålet som kom i fjor.

- Siden forrige runde i retten har vi sett en helt vanvittig kamp for klimaet fra barn og unge over hele verden, og viktigheten av handling for klimaet er tydeligere enn noen gang før. Samtidig håper og tror vi at lagmannsretten anerkjenner Norges ansvar for klimautslippene vi bidrar til gjennom å selge olje og gass til resten av verden, og at vi dermed kommer til å vinne saken, sier Frode Pleym i Greenpeace Norge.

Les også: Sjeføkonom: Det grønne skiftet har sendt kronekursen til bunns

Nytt våpen i klimakampen

Ifølge en analyse fra London School of Economics som ble publisert i sommer, har innbyggere og organisasjoner tatt ut klimasøksmål mot stater og selskaper i 28 land siden 1990. Av 1.300 søksmål knyttet til klimaendringer, har 1.023 saker blitt ført i USA - hvor individer, stiftelser og delstater har ledet an.

- Å holde myndigheter og selskaper ansvarlig for å ha mislyktes i å kjempe mot klimaendringene har blitt et globalt fenomen, sa Joana Setzer, én av to forskere bak rapporten, til The Guardian.

I New York pågår det for tiden en klimarettssak der oljegiganten ExxonMobil sitter på tiltalebenken etter at delstaten New York saksøkte selskapet for å ha løyet om kostnadene og konsekvensene av klimaendringene. ExxonMobil benekter anklagene.

Klikk på bildet for å forstørre. USAs tidligere utenriksminister Rex Tillerson forlater retten 30. oktober etter å ha vitnet i saken der New York saksøker ExxonMobil, Tillersons tidligere arbeidsgiver, for klimasvindel.

USAs tidligere utenriksminister Rex Tillerson forlater retten 30. oktober etter å ha vitnet i saken der New York saksøker ExxonMobil, Tillersons tidligere arbeidsgiver, for klimasvindel.  Foto: Drew Angerer (AFP)

I tillegg til USA, har klimasøksmål nådd retten i land som Australia, Storbritannia, Brasil, Spania, New Zealand og Tyskland. Miljølovsorganisasjonen Clientearth er blant aktørene som går i spissen for å ta stater og selskaper til retten. I sommer fikk organisasjonen for eksempel skrinlagt byggingen av et stort kullkraftverk i Polen.

En annen klimaseier kom i 2015, da unge voksne i Nederland saksøkte den nederlandske staten for ikke å ha tatt grep for å stanse klimaendringene. Nederland ble dømt til å kutte utslippene med 25 prosent innen 2020. Dommeren avviste Nederlands klager om at slike utslippskutt ville bli altfor dyre, og nederlenderne skal blant annet legge ned et kullkraftverk i Amsterdam for å nå målene.

- De hundrevis av klimasøksmålene i resten av verden er kjempemotiverende. Kampen for retten til et levelig miljø pågår i rettssystemer over hele verden. Urgenda-saken som går for retten i Nederland er et godt eksempel på at retten holder staten i ørene, og er inspirerende for vår sak. Den viser at når staten ikke selv tar ansvar for

sine utslipp, så kan og bør retten vise vei, sierPleym i Greenpeace Norge.

Klikk på bildet for å forstørre. Bildet viser en jublende Urgenda-direktør Marjan Minnesma som klemmer støttespillerne sine.

Nederland ble dømt i retten til å gjøre mer for å kutte i klimagassutslipp. I ankedomstolen i oktober 2018 ble Urgenda-dommen fra 2015 fastholdt - noe som betyr at Nederland blir tvunget til å kutte utslippene med minst 25 prosent innen 2020 sammenliknet med 1990-nivå. Her jubler Urgendas direktør Marjan Minnesma (i midten) etter å ha vunnet ankesaken i oktober i fjor. Urgenda er miljøorganisasjonen som dro Nederland for retten på vegne av 900 nederlandske statsborgere som krever en større klimainnsats. Foto: Peter Dejong (AP)

Internasjonal oppmerksomhet

Mandag blir det markeringer til støtte for Greenpeace og Natur og Ungdoms klimasøksmål 35 steder i Norge, samt støttemarkinger i Sverige, Danmark, Tyskland, New Zealand, Skottland, Sør-Korea, Finland og USA, ifølge Greenpeace.

Da saken først kom for retten i november 2017, fikk saken internasjonal oppmerksomhet i noen av verdens største medier. Rettssaken ble omtalt i medier som Reuters, Guardian, Huffpost og Economist. I tillegg til at staten ble frifunnet, ble Greenpeace, Natur og Ungdom, samt partshjelperne Naturvernforbundet og Besteforeldrenes klimaaksjon, dømt til å betale 580.000 kroner i saksomkostninger.

Klikk på bildet for å forstørre. Klimasøksmålet mot den norske staten gikk i Oslo tingrett mellom 13. og 24. november 2017. Tirsdag kommer ankesaken opp i Borgarting lagmannsrette. Fra venstre: Advokat Ketil Lund, tidligere Greenpeace Norge-leder Truls Gulowsen, tidligere Natur og Ungdom-leder Ingrid Skjoldvær og advokat Emanuel Feinberg.

Klimasøksmålet mot den norske staten gikk i Oslo tingrett mellom 13. og 24. november 2017. Tirsdag kommer ankesaken opp i Borgarting lagmannsrette. Fra venstre: Advokat Ketil Lund, tidligere Greenpeace Norge-leder Truls Gulowsen, tidligere Natur og Ungdom-leder Ingrid Skjoldvær og advokat Emanuel Feinberg. Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Nå ønsker miljøorganisasjonene at tildelingen av leteareal for oljeboring i 23. konsesjonsrunde skal bli kjent ugyldig.

- Vi gjør det vi kan for å vinne denne saken, og håper at lagmannsretten kommer til å innse hvor viktig denne saken er. Norge har de siste årene delt ut rekordmange lisenser til oljeselskaper, i en tid hvor klimakrisen er verre enn noen gang, sier Pleym.

Les også: Dette bør du vite dersom du skal snoke i skattelistene

Les mer: Ryanair med stikk til Norwegian: - Gud hjelpe oss

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.