*Nettavisen* Økonomi.

Verdens mest optimistiske oljegigant: Tror på 81 prosent høyere oljepris om 10 år

NYE ANSLAG?: Equinor og Eldar Sætre har forholdt seg rolig samtidig som konkurrenter i tur og orden har nedjustert anslagene.

NYE ANSLAG?: Equinor og Eldar Sætre har forholdt seg rolig samtidig som konkurrenter i tur og orden har nedjustert anslagene.  Foto: Tore Meek (NTB scanpix (arkiv))

De globale oljekjempene tror på lavere oljepris og foretar enorme nedskrivninger. Hva kommer Equinor til å gjøre?

STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) Etter oljekrisen fra 2014 til 2017, rakk olje- og gassprisene aldri å stabilisere seg på høye nivåer før covid-19-krisen sendte prisene til bunnivåer verden ikke har sett siden 1999.

Den siste uken har prisen på et fat brentolje holdt seg på rundt 43 dollar fatet. For tre måneder siden var prisen 20 dollar per fat.

Som et svar på korona- og oljekrisen har flere av verdens største oljeselskaper som Shell, Eni og BP foretatt gigantiske nedskrivninger og har inntatt et mer negativt perspektiv når det gjelder fremtidens oljepris. Se graf og flere detaljer lenger nede i artikkelen.

Fredag legger Equinor frem sine regnskapstall for den største delen av koronaperioden. Analytikerne tror på svært dystre tall, og spår at den norske oljekjempen gikk 2,2 milliarder kroner i minus i andre kvartal.

Men kommer selskapet til å følge etter de andre gigantene og tvinges til nedskrivninger på over 100 milliarder kroner?

Klikk på bildet for å forstørre. Eldar Sætre og Equinor skrev ned verdier for 2,45 milliarder dollar i første kvartal i år og 1,4 milliarder dollar i fjerde kvartal i fjor. Nedskrivningene er likevel ikke i nærheten av konkurrentenes grep.

AVVENTER: Eldar Sætre og Equinor skrev ned verdier for 2,45 milliarder dollar i første kvartal i år og 1,4 milliarder dollar i fjerde kvartal i fjor. Nedskrivningene er likevel ikke i nærheten av konkurrentenes grep. Foto: Stian Lysberg Solum (NTB scanpix (arkiv))

Les mer: Equinors havvind-sjef kjenner på presset fra konkurrentene: – Vår største utfordring

Equinor venter mens konkurrentene nedjusterer

Jevnlig spår Equinor og andre oljeselskaper hva de tror oljeprisene kommer til å være neste år, om fem år og om ti år. Disse prognosene bestemmer i stor grad hva oljeselskapene mener eiendelene og prosjektene deres er verdt - og om de må skrives ned eller skrinlegges.

I årsrapporten for 2019, publisert i februar i år, skriver Equinor at de tror på en oljepris på 77 dollar fatet i 2025 og 80 dollar fatet i 2030 – altså rundt 80 prosent høyere enn dagens oljepris. Prisanslaget ble ikke endret da selskapet la fram rapporten for første kvartal i mai.

Klikk på bildet for å forstørre. TROR PÅ 80 DOLLAR: Equinors anslag for hvilken retning oljeprisen vil bevege seg er milevis unna konkurrentenes prognoser.

TROR PÅ 80 DOLLAR: Equinors anslag for hvilken retning oljeprisen vil bevege seg er milevis unna konkurrentenes prognoser. Foto: Magnus Ekeli Mullis (Flourish)

Samtidig skriver Equinor at dersom oljeprisen fortsetter å være lav og selskapet nedjusterer forventningene, vil det komme store nedskrivninger:

Dersom Equinor skrur ned oljepris-forventningene med 30 prosent - i tråd med oljegiganten BPs forventninger på 55 dollar fatet i 2030 - ville det resultert i nedskrivninger på rundt 15 milliarder dollar før skatt – eller 137 milliarder kroner, etter dagens dollarkurs.

En kartlegging av de store oljegigantenes forventninger til oljeprisen i fremtiden gjort av Carbontracker, viser at Equinor for øyeblikket er verdens mest optimistiske gigant. Det skal imidlertid sies at amerikanske selskaper som ExxonMobil, Chevron og ConocoPhilips ikke avslører sine oljepris-anslag.

Carbontracker påpeker at mens store oljeselskaper som Total, Repsol, Shell og BP har nedjustert forventningene sine kraftig fra 70-80 dollar til 47-60 dollar per fat på sikt, står Equinor stadig fast på at de tror oljeselskapene får betalt 80 dollar fatet i 2030.

«Dette til tross for at Equinor deler revisjonsselskap (Ernst & Young) med Shell, som tror på 60 dollar fatet», skriver Carbontracker i rapporten.

Slik ser oljegigantenes prognoser ut, basert på siste anslag fra årsrapporter og pressemeldinger:

Internasjonale giganter tror ikke oljen vil nå gamle høyder

I midten av juni meldte britiske BP, hvor tidligere Equinor-sjef Helge Lund er styreleder, at de ville ville foreta nedskrivninger verdt opptil 17,5 milliarder dollar - eller 160,1 milliarder kroner etter dagens dollarkurs.

15 dager senere fulgte oljegiganten Shell opp med nedskrivninger opp mot 22 milliarder dollar, eller rundt 200 milliarder kroner. Seks dager senere meldte den italienske oljekjempen Eni om at eiendelene ville bli ansett som 4 milliarder dollar, 36,6 milliarder kroner, mindre verdt.

Hvorfor tar oljeselskapene så gigantiske tap?

Oljegigantene har innsett at mange av sine planlagte olje- og gassprosjekter ikke lenger er levedyktige, og begrunnelsene er stort sett de samme: Selskapene spår at pandemien vil kunne føre til et lavere energibehov i lengre perioder fremover.

Men, som BP-ledelsen skriver i sin pressemelding, er det knyttet store forventninger til at landene vil gjenoppbygge økonomien med grønne virkemidler:

«BP-ledelsen har også en økende forventning om at kjølvannet av pandemien vil akselerere tempoet på overgangen til en økonomi og et energisystem med lavere CO2-utslipp, ettersom landene vil prioritere en ‘build back better’-tilnærming, slik at økonomiene deres vil være mer motstandsdyktige i fremtiden».

I et intervju med Nettavisen Økonomi i februar, sa kommentator og professor Nick Butler at klimaendringene, teknologiutvikling og ikke minst geopolitiske endringer ville kunne skape problemer for oljeselskapene. Financial Times-kommentatoren skriver i en fersk artikkel at det fortsatt vil være behov for olje, men at i en lengre periode med lav oljepris, er det kun land i Midtøsten, samt ustabile områder som Venezuela og Libya, som vil kunne produsere olje med profitt.

Statseide oljeselskaper eier disse oljereservene, og de er derfor uaktuelle for internasjonale oljeselskaper. Samtidig er store land som Kina, Japan og India helt avhengig av å importere olje fra disse landene, noe som er ubehagelig i et geopolitisk perspektiv.

«Energisikkerhet, og ikke minst klimabekymringer, vil lede landene til å maksimere innenlands energiproduksjon. Den kinesiske dominasjonen innen noen av de nyere, grønne energiteknologiene, fra vin og solkraft til mer avanserte nettsystemer, er et bevis på Beijings ubehag med avhengigheten», skriver Butler.

Les mer: Oljebransjen: Sommervikarer får 30.000 for å gjøre ingenting Les også: Med et pennestrøk avlyses den grønne omstillingen

Klikk på bildet for å forstørre. BP-STYRELEDER: Tidligere Statoil-sjef Helge Lund er styreleder for BP, som i juni meldte om store nedskrivninger og nedjusterte prognoser for oljepris-utviklingen i årene fremover.

BP-STYRELEDER: Tidligere Statoil-sjef Helge Lund er styreleder for BP, som i juni meldte om store nedskrivninger og nedjusterte prognoser for oljepris-utviklingen i årene fremover. Foto: Eric Piermont (AFP)

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.