*Nettavisen* Økonomi.

Verdensøkonomien i knestående: Ser muligheter for kjempeopptur i 2021

HISTORISK DYP KRISE: – Vi står overfor ekstraordinær usikkerhet når det gjelder hvor dyp og hvor lang krisen blir, sa IMF-direktør Kristalina Georgieva i en tale forrige uke.

HISTORISK DYP KRISE: – Vi står overfor ekstraordinær usikkerhet når det gjelder hvor dyp og hvor lang krisen blir, sier IMF-direktør Kristalina Georgieva. Foto: Brendan Smialowski (AFP)

Hva skal til for å redde verdensøkonomien? Spesielt én faktor peker seg ut, ifølge ekspert.

14.04.20 15:19

Tirsdag publiserer Det internasjonale pengefondet (IMF) sine prognoser for den økonomiske veksten globalt fremover. Fondet spår et dramatisk fall på 3 prosent for verdensøkonomien i 2020 – til sammenlikning spådde IMF en vekst på 3,3 prosent i begynnelsen av året.

– Det er veldig sannsynlig at verdensøkonomien står overfor det største fallet siden Den store depresjonen, sa Gita Gopinath, IMFs sjeføkonom på pressekonferansen tirsdag.

I en tale i forrige uke, kom IMF-direktør Kristalina Georgieva med et liknende varsel om hva som venter:

– Vi står overfor en ekstraordinær usikkerhet når det gjelder hvor dyp og hvor lang krisen blir. Det som allerede er klart, er at den globale veksten vil snu skarpt i negativ retning i 2020, som dere vil se i rapporten World Economic Outlook. Faktisk forventer vi den verste økonomiske nedturen siden den store depresjonen, sa Georgieva.

For å sette situasjonen i kontekst: Den økonomiske krisen i 1930-årene, som startet med Wall Street-krakket i 1929, er den lengste og mest ødeleggende økonomiske krisen som har rammet den vestlige verden i nyere tid. Krisen førte til massiv arbeidsledighet og akutt deflasjon.

Les mer: Koronakrisen gjør at alternativbransjen må tenke enda mer alternativt

Spår opptur i 2021

Dersom pandemien topper seg i inneværende halvår og covid-19 begynner å trekke seg tilbake på høsten, kan 2021 bli en eneste lang opptur, spår IMF:

I januar spådde IMF en vekst i verdensøkonomien på 3,4 i 2021. Den ventede veksten for neste år er nå oppjustert til 5,8 prosent, sier Gopinath på pressekonferansen.

– Vi spår en delvis bedring i 2021, men nivået på bruttonasjonalprodukt (BNP) vil forbli under nivåene vi så før viruset spredte seg, og det er stor usikkerhet hva gjelder styrken på opphentingen, sier Gopinath.

Dersom viruset derimot ikke skulle trekke seg tilbake i andre halvdel av 2020, blir den økonomiske krisen langt verre, ifølge sjeføkonomen. Dersom pandemien fortsetter å spre seg til høsten, kan verdens BNP falle ytterligere 3 prosent. Fortsetter pandemien inn i 2021, kan verdens BNP falle ytterligere 8 prosent.

De økonomiske tapene på verdensbasis slik IMF ser situasjonen nå, kan beløpe seg til 90.000 milliarder kroner – større enn økonomiene til Japan og Tyskland til sammen.

IMF venter at BNP, summen av varer og tjenester som produseres, vil falle 6,3 prosent i Norge i 2020. Fondet spår at arbeidsledigheten vil stige til 13 prosent.

Les mer: Ruter viderefører stans i billettkontroller

Hva kan gi oppsving i verdensmarkedene?

DNBs seniorøkonom Knut A. Magnussen sier at IMFs rapporter normalt ikke påvirker markedene mye, men at tirsdagens rapport får mer oppmerksomhet nå enn normalt på grunn av den store økonomiske usikkerheten.

– Det er vel forventet at de spår dramatisk negativ vekst, og det gjenstår bare å se hvor mye på nedsiden av null vi kommer. Spørsmålet blir vel heller om hvor mye de tror økonomien vil trekkes opp i 2021. Det er mer interessant, men også vanskeligere å si noe om, sier seniorøkonomen.

Les mer: Trump raser etter rapporter om at han ignorerte korona

Klikk på bildet for å forstørre. SPENT: Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB tror ikke verdensøkonomien vil få et ordentlig oppsving før en eventuell vaksine som kan masseproduseres er på plass.

SPENT: Seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB tror ikke verdensøkonomien vil få et ordentlig oppsving før en eventuell vaksine som kan masseproduseres er på plass. Foto: DNB

Magnussen sier han har lest andre rapporter som har spådd en tilsvarende stor vekst i 2021 som fallet i 2020. Mye kommer an på hvordan spredningen av covid-19 utvikler seg hva gjelder atferd, restriksjoner og hvor stor skaden blir, ifølge økonomen.

– Hva tror du vil ha størst påvirkning på verdensøkonomien i år? Fallende smittetall? En vaksine? Samarbeid mellom land?

– Jeg tror smittetallene vil ha en viss effekt, selvfølgelig. Men jeg tror ikke økonomien vil få et stort og varig løft før vi får en vaksine som kan masseproduseres på plass. Ellers vil det alltid være en frykt for at virusspredningen kan blusse opp igjen, og folk vil være mer tilbakeholdne dersom de har i bakhodet at det kan skje en oppblomstring senere, sier Magnussen og fortsetter:

– Får man en vaksine som virker og kan hjelpe mange, vil landene være tryggere på å nedskalere restriksjonene samtidig som folk flest føler seg trygge.

Les mer: Hvis han holder Norge stengt til nyttår, er det svært dårlige nyheter for din økonomi

IMF-direktøren: – Å velge mellom liv og livsgrunnlag er et falskt dilemma

I en tale i forrige uke pekte IMF-direktør Georgieva på at fondet i begynnelsen av 2020 trodde på lønnsvekst for 160 av medlemslandene. Dette scenarioet er nå snudd på hodet, og fondet tror nå at over 170 land vil oppleve negativ lønnsvekst dette året.

Hun var spesielt bekymret for fremvoksende økonomier og lavinntektsland i Afrika, Sør-Amerika og Asia. Mange av disse landene har allerede svake helsesystemer og lite økonomisk handlingsrom.

– Med svakere helsesystemer som utgangspunkt, vil mange av disse landene få en fryktelig stor utfordring med å bekjempe viruset i svært tett befolkede byer og slummer som er herjet av fattigdom. Der er «sosial distansering» knapt et alternativ, sa IMF-sjefen.

Georgieva pekte på flere ting landene kan gjøre for å sikre at økonomiene kommer raskt i gang med opphentingen. Blant tiltakene er å prioritere å redde liv.

– Noen sier at man må velge mellom å redde liv og å redde livsgrunnlaget. Jeg mener dette er et falskt dilemma. Dette er en pandemisk krise. Å bekjempe viruset og å forsvare folkehelsen er nødvendig for den økonomiske opphentingen, sa Georgieva.

Hun understreket også at økonomiene så langt det lar seg gjøre bør dele ut skatteutsettelser, kontantstøtte og justerte lånebetingelser. De finansielle systemene bør vernes om, og landene bør allerede nå begynne å planlegge for hvordan økonomien skal berges etter at krisen er over.

– Vi må drive aktiv skadebegrensning gjennom å gjennomføre politikk nå. Dette må skje gjennom forsiktige vurderinger om når en gradvis skal myke opp tiltakene, basert på tydelige bevis på at epidemien er på retur, sier IMF-sjefen.

Les også: Hjemmekontoret blir svindelfelle: Slik utnytter de kriminelle koronakrisen

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag