Oslo Børs endte med den verste dagen så langt i år. Ukens siste handelsdag startet med en flat utvikling, før Hovedindeksen falt mer enn fire prosent. Fallet tiltok etter at Wall Street åpnet i USA, hvor stemningen også var sur.

Den frem til i dag verste børsdagen målt i prosent var 24. januar, ifølge børsverktøyet Infront. Da endte hovedindeksen med et fall på 3,45 prosent.

Fredag endte Hovedindeksen ned 4,04 prosent.

Det skjedde samtidig som oljeprisen har falt gjennom dagen.

I 16:30-tiden koster ett fat nordsjøolje (brent spot) 85,7 dollar. Til sammenligning lå oljeprisen på 93 dollar fatet på det høyeste nivået onsdag.

Det er ikke bare på Oslo Børs at stemningen har vært sur. Wall Street har også falt de siste dagene.

– Rentemøtet i den amerikanske sentralbanken Federal Reserve (Fed) har preget verdensmarkeder hele uken, sier seniorstrateg i Nordea, Joachim Bernhardsen, til Nettavisen.

Han forklarer videre at det i starten av uken var forventninger til at Fed ville være aggressive i sin pengepolitikk, noe som dro opp de lange rentene, og dermed svekket aksjemarkedet.

Les også: Treffer du blink, kan du doble pengene. Men risikoen er skyhøy

Mer aggressive enn ventet

– Så kom Fed på onsdag, og var enda mer aggressive enn de allerede høye forventningene markedet hadde priset inn.

Det førte til at de lange rentene som er viktig for amerikansk økonomi, stiger, sier Bernhardsen. Han viser spesielt til 10-årsrenta i USA, som også kalles «verdens viktigste rente».

– Da øker også frykten for en hard landing, og en mye større nedtur som følge av at rentene blir satt opp raskt og mye, i takt med at disse stiger.

Les også: Oljefondet vil kjøpe Porsche-aksjer for flere milliarder

Svekker også Oslo Børs

Stemningen i det amerikanske markedet svekker også aksjemarkedet her hjemme.

– I tillegg til det bakteppet faller oljeprisen fra 90 dollar fatet på morgenen, til under 86 dollar. Da blir det veldig surt på Oslo Børs.

– Men hva skal til for at stemningen blir bedre på verdensmarkedene?

– Et godt argument for at det skal lysne fremover, er at markedet nå har priset inn mange av signalene og avgjørelsene fra Fed. Så etter hvert vil det bli vanskeligere for sentralbanken å overraske, sier Bernhardsen.

Les også: Forbrukerøkonom om skattegrep: – Hvis ikke du gjør en endring selv, merker du det ikke før neste år

Arbeidsmarkedet er jokeren

På den andre siden, ville mange argumentert med det poenget for to uker siden, fortsetter han.

– Vi i ukjent terreng, med veldig høy inflasjon og høy lønnsvekst i mange land, og selve jokeren her er arbeidsmarkedet.

Seniorstrategen peker på at Fed i USA særlig følger med på arbeidsmarkedet. For det er først når man ser tegn til et kjøligere arbeidsmarked og lavere lønnsvekst, at den amerikanske sentralbanken vil bli betrygget. Da vil de kunne roe ned på den aggressive pengepolitikken.

– Tror du vi ser det allerede ved de neste arbeidsledighetstallene fra USA, såkalte «non-farm payrolls»?

– Det kan hende. Vi så at arbeidsledigheten steg litt ved siste non-farm, men vi har fått sterke tall fra det amerikanske arbeidsmarkedet etter det igjen.

Bernhardsen forklarer videre at dersom man skulle få svake arbeidsledighetstall fra USA, så kan det gi lettelser i markedet. Han tror likevel ikke at Fed vil snu på bakgrunn av det.

– De trenger mer bevis. Det kan hende at grepene så langt er nok, og det vil overraske om disse ikke har noen innstrammende effekt på amerikansk økonomi. Men når disse tegnene kommer – det er det store spørsmålet.

Les Gunnar Stavrums kommentar: Dagens renteøkning er en god nyhet: Nå er det endelig lys i enden av tunnelen

Tungvektere trekker ned

Oljegigantene ble også tynget av dagens nedgang. Equinor falt 5,37 prosent og Aker BP 8,55 prosent. Disse aksjene var blant de mest omsatte på børsen fredag.

Samtidig falt Vår Energi-aksjen 7,4 prosent.

Andre tungvektere, som Hydro (-5,18 prosent), Yara (-5,19 prosent) og DNB (-3,23 prosent), trakk også med seg Hovedindeksen ned fredag.