Gå til sidens hovedinnhold

– Vesten har mistet all selvrespekt. Den nye religionen er FN og menneskerettighetene

Maleren Öde Nerdrum kan ikke fordra det norske kunstmiljøet, og mener vestlig sivilisasjon er i ferd med å revne.

STAVERN, VESTFOLD (Nettavisen): Vi kjører og kjører. Stedet har ingen egen adresse. Vi får delt posisjonen via Messenger. Nølende kjører vi langs den hullete veien og spør oss selv flere ganger om det virkelig er lov å kjøre bil her.

Til slutt kommer vi frem til en enorm svart port med gulldetaljer. Der inne er fristedet til en av Norges største malere. Odd Nerdrum har ytterst ved kysten i Stavern tatt over en enorm gård med geiter, sauer og hester. Sønnen Bork jobber iherdig med dyrene og vinker hyggelig.

Den som tar imot oss er 25-åringen Öde Nerdrum. Han smiler bredt og åpner verandadøren på det som er en gammel låve. Dette må være den eneste låven i Norge hvor lukten av maling overgår alt annet. Søsteren Myndin sitter i hjørnet. Det føles som vi går vekk fra den virkelige verden, og inn i en ny - en som sitter fast på 1800-tallet.

Se video øverst i saken.

Taperne i vår tid

– Dette er min fars atelier, sier Öde foran et enormt maleri laget av faren.

Bildet viser tre gamle hvite menn nakne sittende i en båt som ikke beveger seg.

– Det er taperne i vår tid. Tre hvite gamle menn som sitter i en båt som står stille. De vet ikke hva de skal gjøre.

– De er nakne?

– Det er mye morsommere det, enn klær. For klær er så veldig tidsbestemt. Du ser det samme hos grekerne. Man får inntrykk av at alle gikk rundt nakne hele tiden. Men de gjorde ikke det. De droppet klærne for å få til et tidløst og universelt uttrykk. Alle har en naken kropp.

Les mer: Slik gikk det da mannen med blazer møtte rumpemaleren

Forbi malerier og et utall lerreter sniker vi oss på det knirkende låvegulvet og inn en dør. Der inne sitter de unge talentene. I alle år har Odd Nerdrum åpnet sine dører for kommende malertalenter. Rommene flyter over av malerier under arbeid. I bakgrunnen spilles det klassisk musikk.

Vi får øye på nok et stort maleri. Også dette laget av Odd Nerdrum. Det er en gammel historie fra Kristiania. Hvor en død kvinne er funnet naken, med et dødt barn - men det kommer damp fra munnen på den siste babyen. Den har overlevd.

– Triste greier.

– Vel. Hva skal man med alt som bare er gøyalt?

Öde Nerdrum viser frem, og introduserer oss til de andre malerne. To av dem er til stede i dag. De sitter konsentrert med et enøyd fokus på lerretet foran dem.

Midt i rommet er det akkurat plass til et lite rundbord med en hvit duk. Der står det kopper og en termos med kaffe.

Trump rydder opp

Vi kommer raskt inn på Donald Trump og det amerikanske presidentvalget.

– Du er Trump-tilhenger?

– Jaja, svarer han, nærmest avvisende – som om det var en selvfølge.

– Hvorfor?

– Det interessante med Trump er at han er en slags Hamlet-skikkelse. Det vi har vært vitne til de siste fire årene har vært en rekonstruksjon av Shakespares kjente drama. Trump er en mysteriefigur. Halvparten mener han er gal. Den andre halvparten mener det er han som skal rydde opp. Der har du Trump. Han går rundt, oppfører seg rart og sier merkelige ting. Men studerer man ham nærmere ser man at han rydder opp i det korrupte i slottet, sier Nerdrum.

– Trengs det?

– Ja selvfølgelig trengs det. Men akkurat som med Hamlet så ender det opp med at alle dør til slutt. Trump er nødvendig. Men katastrofen ligger rundt hjørnet fordi utgangspunktet er så pill råttent.

Her er det lite optimisme å spore. Umiddelbart legger journalisten merke til at dette er første gang han har møtt en 25-åring som snakker mer likt riksmål enn den mest konservative 80-åring på Oslos beste vestkant.

– Det norske systemet er tuftet på tillit. Det er enkelt når du har fem millioner kålhoder som er relativt like hverandre. USA er på størrelse med EU. Amerika har historisk sett og til den dag i dag vært et land bestående av vidt forskjellige folkeslag, både afrikanere, latinere og alt mulig spredt ut over det store landet, så det blir problematisk.

– Men USA hadde høy tillit på 50 og deler av 60-tallet?

– Ja, men det var efterkrigstiden. Det er litt som Gerhardsen. Har det vært en krig kan det bare gå oppover. Så kom han inn og sanket den gode tiden. Hvem som helst kunne blitt landsfader etter krigen, sier Nerdrum.

– Beviset for dette ser man i det faktum at flere andre land enn Norge har sin tilsvarende landsfader, som f.eks Sverige og Frankrike.

Han har sansen for politikere som viser det menneskelige og skyr det ferdigplanlagte som fremstår «perfekt».

– Som maler, der hvor jeg kommer fra, holder vi jo på med historiefortelling. Du blir ikke en god historieforteller om du er moralist. Men hvis du elsker det menneskelige. Trumps merkelige oppførsel er mye mer menneskelig enn disse politikerne som har ferdigplanlagte taler, og som stadig unngår å tråkke feil.

– Til og med Gahr Støre viser frem at han drikker jägermeister og vin. Det er helt nydelig, sier han og smiler.

– Hva tenker du når du ser Picasso-maleriet på Y-blokken?

– Ja, du mener den pinnetegningen i sementen? Sier han foraktfullt.

Les også: For sju år siden la Magnus Wanberg merke til noe hos kollegaene sine. Nå hylles oppfinnelsen hans verden rundt

Vil helst ha en dannet adel

Selv liker han ikke å plassere seg inn i noen politisk bås. Men slenger likevel ut ordet «royalliberalist». Han liker at folk får gjøre som de vil. Men har stor tro på monarkiet, og de bevarende kreftene i det norske samfunnet.

– Man må nok godta at noen styrer lengre enn andre. Jeg er ikke veldig stor tilhenger av disse byråkratene. Fordi de er oppkomlinger, udannede mennesker.

– Hva legger du i det?

– Det er underklassefolk som er oppvokst og utdannet på norsk statlig skole. De har ikke en bakgrunn fra en kulturrik, ærverdig familie. De er oppkomlinger.

Det Nerdrum egentlig skulle ønske seg var en kulturbærende adel. Gjerne en som delte hans verdier. Men dagens adel har han lite til overs for.

– De aller rikeste i dag er oppkomlinger. Fullstendig kulturløse. Det de produserer er søppel.

– Vi har en moderne adel i Norge. Det er byråkratiet. Det er bare at de ikke vil ta det ordet i sin munn. De har tilsvarende makt som den gamle adel, men forskjellen er at de er ikke dannede mennesker. De har vokst opp i blokker og fått sin utdannelse betalt av velstående nordmenn, sier Nerdrum.

– Burde det heller være en dannet adel?

– Ja, mye heller. Jeg vet dog ikke hvordan man skal introdusere det. De gamle familiene som var kulturbærere har alle dødd ut.

Selv om han har tro på at man kan være sin egen lykkes smed, har Nerdrum få godord å dele ut når det gjelder dagens rikeste.

– De aller rikeste i dag er oppkomlinger. Fullstendig kulturløse. Det de produserer er søppel. Alle de rikeste i dag er blitt rike på å selge søppel til den smalere klasse, og ikke på å selge kvalitetsprodukter, sier han med henvisning til Jeff Bezos og Bill Gates.

Underveis dukker søsteren og moren opp for å bomme litt kaffe fra termosen. Bak oss fortsetter en av de yngre talentene å jobbe iherdig med maleriet. Når vi går inn på kunst og kultur blir det klart at det aller viktigste for Nerdrum og hans kumpaner er å sikre det tidløse. Det som objektivt sett er pent, vakkert og imponerende. I stor kontrast til dagens modernisme, hvor kunst ofte kan være streker på et ark.

– Stygt bygg

– Som min far har påpekt, så forstår man ingenting om man leser samtidslitteratur fra 1800-tallet. Plutselig står det «Han gikk bort til spyttebakken». Hva er en spyttebakke? Det er fullt av slikt. Men det finnes ikke hos Dostojevski. Han skriver tidløst. Han dropper spyttebakken. Vi dropper klærne, sier han.

Han mener filosofien om modernisme har tatt fullstendig over. Både når det gjelder maleriet, men vel så mye musikken og arkitektur.

Les også: Hvert byråkratkontor vil koste 7,8 millioner kroner: – Her må øksa frem

– Alle de med maktstillinger innenfor kulturbyråkratiet får stillingen sin basert på lydighet overfor den moderne kunstideologien. Som går på at kunsten skal tjene en dekonstruktiv filosofi. At det skal bryte ned det vesten har bygget opp. De snur alt opp ned. Det gode er dårlig, og det dårlige er bra.

Det er tydelig at frustrasjonen øker for Nerdrum når han snakker om dagens kunstetablissement av kunstnere og byråkrater. Han mener det får store følger for hvordan hjembyen hans, Oslo blir seende ut.

– Hva tenker du når du ser Picasso-maleriet på Y-blokken?

– Ja, du mener den pinnetegningen i sementen? Sier han foraktfullt.

– Det er Nesjar som laget det. Det er en typisk kunsthistorie. Kunstnerne er nemlig også Hamlet-skikkelser, de går rundt med en hemmelighet. På overflaten kan det se ut som de er opptatt av originalitet.. Men den store hemmeligheten de bærer på er at ingenting er originalt, og at alt egentlig handler om å kjenne de riktige menneskene. Det er det som skjer når du fjerner ethvert begrep om objektiv kvalitet.

– Det Nesjar gjorde var at han lette etter Picasso som en blodhund. Fordi Picasso var den store. Til slutt fant han den store spanske kunstneren og overøste han med komplimenter. Deretter kom ideen: Kan du skisse ned noe på et ark, så kan jeg gjenskape det til et stort bygg i Norge? Så skisset Picasso noe ned i løpet av få minutter, og Nesjar gikk hjem og kopierte av. Det ble Y-blokken. Som forøvrig er en kopi av et bygg i Paris, sier han.

– Mange mennesker har en følelse av at vi er arrogante.

Denne typen bygg er åpenbart noe av det verste Nerdrum-klanen kan se for seg. Bygninger med rette vinkler og bokspreg – helt uten søyler eller noe av det mer klassiske.

Kommentar: – Nå er det på tide å få revet Y-blokka

– Dette såkalte unike bygget. For det første er det stygt. Men det er også en kopi av UNESCOs hovedkvarter i Paris. Og Nesjars «verk» er en kopi av noe Picasso tegnet ned på to minutter. Det er ikke godt håndverk. Selv ikke Rembrandt kunne skriblet ned noe på to minutter som jeg hadde satt pris på. Det er noe maleriet og tegningen har mistet helt: Det som imponerer.

Vi er nå på den tredje kaffekoppen. Men desto mer vi prater. Desto tydeligere blir verdensbildet klarere. Det nye kunstmiljøet i Norge er nærmest korrupt. Fordi det søker etter nettverk og bevilgninger fra staten fremfor å lage verk som imponerer og som er objektivt gode.

I gruppen av gryende talenter ute på denne gården, er det flere regler som skal følges. For eksempel er det ulovlig å bruke blått. De har troen på å bruke færrest mulig farger, eller «farver» som Nerdrum ville sagt.

– Vi tror veldig på harmoni og en smal palett.

Ofte har de runder hvor de viser frem maleriene sine og blir utsatt for kraftig kritikk av de andre i miljøet. Og de diskuterer filosofi konstant.

– Mange mennesker har en følelse av at vi er arrogante. Fordi vi motsier ekspertisen. På en annen måte er vi veldig ydmyke, for vi lytter til folks observasjoner. Alle menneskelige observasjoner er like gyldige. Så hvis dere ser noe, må dere si ifra.

– Men jeg er en udannet person.

– Desto bedre. Utdannet innenfor mitt felt betyr som regel «indoktrinert».

For tiden jobber Nerdrum med et selvportrett. Men han har flere prosjekter som ikke gjelder malerier. Han har stiftet «Folkeaksjonen for ferdigstillelse av Henrik Bulls plass».

For kort tid siden ble det klart at regjeringen planlegger å bruke 36,5 milliarder kroner på det nye regjeringskvartalet. Men Nerdrum mener den typen prosjekter fører til en farlig trend for hovedstaden.

– Jeg er vokst opp i Oslo, på Uranienborg. For meg var Oslo øst til Nationaltheatret. Nord til Bislett. Vest til Majorstuen og sør til Skillebekk. Annet fantes ikke, sier han.

– Jeg liker ikke Oslos utvikling. Det er som det ofte er i moderne byer. De bygger ut disse knutepunktene. De bygger om gammel industri til stygge store bygg av metall, glass av umenneskelige størrelser og former.

Nasjonalmuseet skal stå ferdig til neste år. Med en type arkitektur som får Nerdrum til å snøfte.

– Det burde vært en skandale. Alt skal sentraliseres hele tiden, og de setter sammen tre ulike museer. Det er jeg skeptisk til. Det er fantastisk å bo i en by hvor det er et museum her og der.

Les også: Redaktør raser mot Nasjonalmuseets pengebruk: – Katastrofe

Han har kommet med et eget forslag til regjeringskvartalet.

– Finansdepartementet var begynnelsen på et bygg av arkitekt Henrik Bull som også tegnet Nationaltheatret. Jeg mener man bør fullføre Bull sitt bygg der.

– Det må naturlig nok utsmykkes, og da står vi klare. Min far har et maleri ved navn «Fengslene åpnes» som vil passe godt der. En god påminnelse til alle som jobber der, om at det finnes tapere også, sier han og ler.

– Vi har mistet troen på oss selv

Det er mye maleren Öde Nerdrum har å utsette på det norske samfunnet. Men det som opprører han mest er nok Vestens manglende tro på seg selv, som han mener vil føre galt av sted.

– Vesten har mistet all selvrespekt. Den tror ikke lenger på egne verdier. Der har du problemet. Det er ikke vilje til å stå opp for sin egen kultur. Og det er fordi de ikke skjønner hvor viktig den er.

– Dagens kirke dyrker ikke templer og den klassiske menneskefigur slik de gjorde i Renessansen. Den nye kirken er FN og menneskerettighetene. Da går det jo ned, sier han.

– Vi har mistet troen på oss selv?

– Du ser hvor en kultur er på vei basert på produktene den skaper. Du ser det på måten vi bygger på. Du ser det på verkene som hylles. Du ser det på alt. Musikken som spilles på radio i dag er jo i veldig stor grad musikk inspirert av afrikanere i Amerika på 1800/1900-tallet. Blues og slike ting, som er blitt moderne popmusikk. Hvor er den klassiske europeiske orkestermusikken?

Les også: Halvor Fosli med dyster spådom for Norge: – De ser vi bygger et uløselig problem

– Er det noe galt om vi er glad i den afrikansk-inspirerte musikken?

– Ja. Det er å fornekte den kulturen man selv har skapt, og fornekte den arven man selv har. Det er ikke et gode. Særlig med tanke på hvor enorm den arven vi har er. Europeisk orkestermusikk for eksempel. Det finnes jo ikke lignende i verden. Den kompleksiteten, skjønnheten og storheten som ligger i europeisk musikk. Det finnes ingen som er lik.

– Tror du vi kan komme tilbake til det?

– Det ser skummelt ut. Men det lages fine ting i dag også. Det er bare at det ikke får noe rom. Vi undertrykker det, i form av at vi ikke gir det oppmerksomhet.

Kommentarer til denne saken