*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

VG henger ut sin egen kilde for å redde sitt eget skinn etter Trond Giske-videoen

LØGNER: VG-oppslaget om Trond Giske var feilaktig, men avisen og VGs redaktør Gard Steiro påstår i realiteten at deres egen kilde lyver.

VGs interne gjennomgåelse er uten troverdighet. For å gjenopprette tillit må saken granskes av noen uavhengige.

Gårsdagens fremleggelse av avisens egen vurdering gjorde vondt verre for tillitskrisen VG er oppe i. Faktaene som legges fram viser tydelig at saken om Giske-videoen var fabrikkert og at Sofie (27) aldri stod for ordene hun ble sitert på.

Men i stedet for å lande på den åpenbare konklusjonen, velger man den letteste utveien: «Vi finner imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at VGs reporter bevisst har fabrikkert utsagn fra Sofies side».

Klikk på bildet for å forstørre.

HENGES UT SOM LØGNER: VG beklager sin håndtering, men avisens journalist hevder offentlig at Sofie (27) forteller usannheter og forteller noe annet nå enn tidligere. Foto: Tv 2 (God Morgen Norge)

VGs reporter Lars Joakim Skarvøy får kritikk, men seks måneders fri med full lønn.

Og samtidig som VG la frem sin interne vurdering, går journalisten ut på NRK og påstår at avisens egen kilde lyver: - Jeg kan ikke svare på hvorfor hun forteller en annen versjon av hva hun fortalte meg nå, enn det hun fortalte meg under samtalene vi hadde sammen, sier han.

Her er journalisten en representant for VG, og uttalelsen fremstår som han henger ut sin egen fortrolige kilde for å redde sitt eget skinn.

Det beste med VGs journalistiske, interne gjennomgang er at mange fakta legges på bordet. Problemet er at den er utarbeidet av VG-redaktør Gard Steiros nærmeste underordnede, nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken, uten å ha blitt vurdert av noen uavhengige og utenforstående personer.

Siden denne interne gjennomgangen fremstår uten troverdighet, bør Norsk Presseforbund gjennomføre en uavhengig granskning av VG-saken. Saken er så alvorlig og skadelig for omdømmet til norsk presse at den interne evalueringen ikke kan bli stående.

Til nå er VGs interne evaluering laget av folk som står på VGs lønningsliste, og den er vurdert av personer som er så nærstående at de må regnes som inhabile - blant dem VGs styreformann Torry Pedersen, som i 29 år har hatt ulike lederstillinger i avisen.

På gårsdagens pressekonferanse svarte VG at de hadde gjort vurderingen internt av hensyn til kildevernet og prinsippet om ikke å utlevere upublisert materiale. På den bakgrunn er det nesten utrolig å lese rapporten: Den er full av upublisert materiale, og «kildevernet» blir håndtert ved å referere fra fortrolige samtaler, for deretter å «blåse» kilden og fremstille henne som løgnaktig.

Igjen er inntrykket at VG henger ut sin egen kilde for å redde sitt eget skinn.

Rapporten er på 55 sider og består av en kronologisk gjennomgang av saken og en evaluering.

Du kan lese den her: Evaluering av VGs dekning av Trond Giske-videoen

Etter min oppfatning er faktagrunnlaget solid på mange punkter, men syltynt på andre - og viktige - punkter. Den store svakheten er imidlertid at evalueringen og konklusjonen ikke følger logisk av faktagrunnlaget, men bærer mer preg av å finne letteste utvei og redde VGs eget skinn. Svarene fra VGs ledelse på pressekonferansen sprikte også i alle retninger.

Problemet med VGs artikkel om bekymringsmeldingen om Trond Giske-videoen er at den svikter på de tre grunnleggende premissene:

  1. Innholdet på videoen er feil gjengitt til tross for at reporteren hadde sett den flere ganger.
  2. Det påståtte offeret, Sofie, blir sitert på uttalelser hun aldri har stått for og som hun bestrider.
  3. Den såkalte «bekymringsmeldingen» er skrevet av en utenforstående som ikke var til stede, basert på en feiloppfatning.

Tar man vekk disse premissene, så hadde VG ingen sak.

VG innrømmer at deres kvalitetskontroll har sviktet: «Hverken kildebehandlingen, kvalitetskontrollen eller de redaksjonelle kommandolinjene har fungert som normalt. Vi har heller ikke fullt ut etterlevd VGs praksis når det gjelder å undersøke, rette opp og beklage feil».

VGs interne granskning klarer ikke å ta stilling til de ulike versjonene til VGs journalist Lars Joakim Skarvøy og VGs redaktør Gard Steiro på den ene siden, og Sofies versjon av hva som ble sagt.

Det viser også problemet med å gi ansvaret for å konkludere til arbeidskolleger.

At de har ulike versjoner, er normalt. Men i slike tilfeller er det vanlig at historikere og jurister legger vekt på dokumentasjonen som ble laget før saken ble konfliktfull, og som var kjent for begge parter. I dette tilfelle SMS-utvekslingen mellom Sofie og journalisten før og etter at saken ble publisert.

Utsnitt fra dagen før publisering:

Klikk på bildet for å forstørre.

FØR PUBLISERING: SMS før VG publiserte saken.

Sofie: - Jeg velger å ikke gi noen kommentar. Beklager!

Skarvøy: - Det er helt greit hvis du ikke vil si noe.

Utsnitt umiddelbart etter publisering:

Sofies venninne (som filmet videoen): - Gratulerer med fantasifull artikkel!

Sofie: - Hei, som du vet så har jeg gjentatte ganger prøvd å legge lokk på hele saken og har flere ganger bedt deg om ikke å publisere sitatet.

Klikk på bildet for å forstørre.

RETT ETTER PUBLISERING: Sofie viser til at hun flere ganger har bedt avisen om å fjerne sitatet.

I utgangspunktet er det uinterssant hva som blir sagt i en fortrolig, off the record kildesamtale mellom en kilde og en journalist. Kildevernet er et helt grunnleggende i presseetikken.

I en slik kontekst er det vanlig at journalist og kilde blir enige om hva vedkommende kan siteres på offentlig.

Men i denne saken har både VGs ledelse og VGs journalist valgt å legge frem avisens versjon av hva som ble sagt i den fortrolige samtalen.

Problemet er ikke bare at de gjør det, men også at versjonen ikke er troverdig.

At to personer har ulike oppfatning av hva som er sagt i en samtale, er helt normalt. Men i denne saken er det en part som har egeninteresse av å justere på sannheten, og en annen som ikke har slik interesse.

Sofies versjon støttes av meldingene hun sendte før og rett etter VGs publisering, og av det eneste andre øyenvitnet - nemlig kvinnen som filmet videoen.

VG har ingen uavhengige vitner som støtter deres versjon utover intern hearsay om hva VGs folk fortalte hverandre.

I en skriflig redegjørelse som VGs reporter Lars Joakim Skarvøy har skrevet mange dager senere, hevder han at Sofie sa at Trond Giskes oppførsel var upassende og at hun oppfattet ham som «ekkel». Han hevder også at hun svarte «jeg fikk litt nok», «det ble litt ekkelt», at hun fikk grøsninger, og mente det var litt skummelt hvis noe tilsvarende hadde skjedd med en 20-åring.

Her offentliggjør altså VG journalistens subjektivte referat fra en fortrolig off the record-samtale med en kilde. Med mindre VG har spurt om lov og fått klarsignal fra Sofie, så er det et klart brudd på presseetikken.

Sofie har fått lese rapporten, og sier at Skarvøys versjon ikke er riktig og fastholder nok en gang at Trond Giske verken oppførte seg upassende eller ekkelt.

Klikk på bildet for å forstørre.

SOFIE TILBAKEVISER: Kvinnen på videoen tilbakeviser VGs versjon fullstendig.

I VGs interne versjon fremgår det at det sitatet de har tillagt Sofie fremkom etter flere døgns press og påvirkning, der VGs reporter presset på så hardt han kunne.

I rapporten står det at de første sitatene ble tatt ut av kladden, og at VGs artikkel ikke hadde noen sitater fra Sofie så sent som klokken 17:58 dagen artikkelen blir publisert.

Klokken 18:27 ringer Sofie til Lars Joakim Skarvøy for å si at hun ikke vil gi noen kommentarer, og at hun mener at ordet «ukomfortabelt» ikke er dekkende. Ifølge Skarvøy foreslår Sofie å endre det til «litt mye», og så legger han inn det sitatet.

Dette bestrider Sofie, og sier at hun tvert mot ønsket at han fjernet den delen av sitatet. - Jeg opplevde at han ikke hørte på meg. Jeg var fortvilet, og jeg ga opp, fortalte hun senere til TV 2.

Med andre ord: Det eneste som støtter VGs versjon er påstander fra VGs egen reporter. Sofies versjon har vært konsistent i en måned. Den offentliggjorte kommunikasjonen viser at hun hele tiden har nektet for ordene hun ble lagt i munnen av VG. Hun har ingenting å vinne på å lyve.

VGs interne rapport slår fast at «Sofies beskrivelse vurderes likevel som troverdig og konsistent».

- Reaksjonene hennes støtter også opp om at hun ikke kjenner seg igjen i det hun blir sitert på i VG. Sofie har etter det som er kjent, ingen bakenforliggende interesser i saken som kan forklare hvorfor hun velger å ta et oppgjør med VGs journalistikk».

Sett fra utsiden er det bare en logisk konklusjon på faktaene i den interne evalueringen: VGs historie var en ren konstruksjon.

Om VGs reporter bevisst fabrikkerte historien mot bedre vitende eller om han var revet med i iveren, er egentlig irrelevant. Dette handler ikke om strafferett, men om VGs troverdighet.

Det er et faktum at VGs reportasje også beskriver hva videoen viser feilaktig. Det er ikke kvinnen som bøyer seg bort, men Trond Giske. Igjen - var det en bevisst fabrikasjon eller bare en feil?

Så til det springende punktet som rapporten nesten ikke berører: VG forsvarer publiseringen med at det uansett var en sak, siden det hadde kommet inn en bekymringsmelding om videoen til Arbeiderpartiets ledelse.

Senere har det blitt kjent at varsleren er svoger til VGs kommentator Anders Giæver, at varsleren hadde klare politiske motiver for å presse Trond Giske ut, og at Giske-motstanderne truet med VG for å få nominasjonskomitéen i Trøndelag Ap til å droppe Giske.

Rapporten inneholder ingen opplysninger om hvordan VG fikk tipset om at det finnes en video om Trond Giske eller hvordan avisen fikk tilgang til bekymringsmeldingen som var sendt til Arbeiderpartiets partisekretær Kjersti Stenseng.

Senere har varsleren, daværende nestleder i Fagforbundets Sykehus og Helse Oslo, Knut Sandsli, trukket seg fra alle tillitsverv og forbundet har beklaget at varslingen skjedde mot kvinnens ønske.

For å oppsummere:

  • Samtidige dokumenter, det eneste andre øyenvitnet og Sofies gjenfortelling er helt konsistent. Hun oppfattet ikke Trond Giske som hverken upassende eller ubehagelig, og ønsket heller ikke å medvirke til noen sak.
  • Hele VGs versjon hviler på hva journalisten husker og har forklart, og selv ikke han hevder at Sofie brukte ordene «det ble litt mye» i den opprinnelige samtalen, men at det ble lagt inn rett før publisering.
  • VG beklager sin oppførsel, men ender opp med å gjøre saken enda verre for både Trond Giske og for Sofie ved at VGs reporter i praksis kaller henne for en løgner.
  • Trond Giske vrakes til tillitsverv, kvinnen har vært gjennom en tøff periode i mediene, og den angivelige varsleren har trukket seg fra alle tillitsverv og må finne seg i at Fagforbundet beklager hans oppførsel.
  • Men VGs redaktør har «full tillit» fra VG-styret og VGs reporter sendes på seks måneders ferie med full lønn. Siden VGs interne evaluering på ingen måte er egnet til å gjenopprette tilliten til avisen og pressen forøvrig, ligger ballen nå hos generalsekretær Elin Floberghagen og Norsk Presseforbund.

I Sverige er det vanlig at medier lar konkurrerende medier granske sin egen håndtering i slike saker. Det gir større troverdighet, men er ikke vanlig i Norge.

Klikk på bildet for å forstørre.

UAVHENGIG RAPPORT: Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund bør sette ned et uavhengig utvalg til å granske VG-saken. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)


Presseforbundets generalsekretær bør gjøre som forgjengeren Per Edgar Kokkvold gjorde da Dagbladet fikk kritikk for den såkalte Tønne-saken, og sette ned et uavhengig utvalg for å få en upartisk gjennomgåelse.

Noe lignende skjedde da Se og Hør fikk kritikk for sine arbeidsmetoder. Da tok Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund initiativ til en uavhengig rapport og høring.

Det er et godt prinsipp ikke å sette bukken til å passe havresekken, eller la internt ansatte evaluere sin sjef og andre kolleger.

Med faktaene som er på bordet er konklusjonen rett og slett ikke troverdig.

PS! Hva mener du om VGs artikkel og evaluering? Skriv et leserinnlegg!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag