VG-saken: - Interngranskning skaper mistanke

- Spres det en mistanke om at medieforetak har andre agendaer, skader hele mediebransjens troverdighet.

28.03.19 16:34

OSLO S (Nettavisen): Anette Gabriella Novak er leder for Statens medieråd i Sverige, som tilsvarer Medietilsynet i Norge, og har vært den svenske regjeringens mediepolitiske utredningsleder.

Nettavisen møtte Novak torsdag ettermiddag. Novak har lang ledererfaring fra den svenske mediebransjen og presiserer at hun her ikke uttaler seg i kraft av sine rolle som leder i medierået:

- I VG-saken er status at den ikke får noen konsekvenser for sjefredaktør, mens journalisten tar 6 måneders permisjon med lønn. Hva hadde skjedd i Sverige?

- Det er vanskelig å kommentere dette spesifikt. Men ​da jeg var aktiv i bransjen fantes i enkelte aviser en policy som gikk på at om ens egen redaksjon er berørt, lar man konkurrenten ta hånd om granskningen. Det kunne for eksempel ​handle om at hvis en forfatter jobber i kulturredaksjonen i en tabloidavis, kan en anmelder fra konkurrentavisen anmelde boka.

- Om en redaksjonen gransker seg selv, kan det jo oppstå en mistanke om at den ikke er uavhengig. Vi har hatt en situasjon med tabloidavisene i Sverige, der en en omstridt publisering om en forsker i Aftonbladet ble ettergått av Expressen.

Novak refererer til Martin Kragh-saken, som har omhandlet beskyldninger mellom de to ledende tabloidavisene i Sverige. Aftonbladets kulturredaktør har blant annet beskyldt Russland-forsker Kragh for å være spion - disputten mellom de to samt massiv ekstern kritikk har bidratt til at Aftonbladet har avpublisert en artikkel.

- Skader hele bransjens troverdighet

- Når ens egen redaksjonen skal belyses, er det ofte hensiktsmessig å gå tilbake til de presseetiske reglene. Reglene slår fast at en journalist aldri bør akseptere et oppdrag som kan skape tvil om journalistens uavhengighet. Skulle det hende, rammer det jo hele bransjen.

- Hvordan berører dette oss alle?

- Bare det at det spres en mistanke om at medieforetak har andre agendaer eller lar seg lure, bevisst eller ubevisst, skader hele mediebransjens troverdighet. Og det er jo veldig alvorlig. Det er mange andre der ute nå som forstår medielogikken og hvordan de kan utnytte den. Det gjør det bare enda viktigere å stå fast ved yrkesetikken.


Andre spilleregler for medie-uvante

- Hvilken betydning har forholdet mellom journalist og kilde i slike sammenhenger?

- Det har for meg gjennom mine mange år som redaktør vært viktig å være ekstra varsom med uvante intervjuobjekter. Når noen ikke er medievant, gjelder andre spilleregler. Du har makt som journalist. Når kilden er uvant med medier, har jeg alltid forsøkt å formidle til kollegene viktigheten av å forklare kontekst, hvordan saken vil arte seg etter publisering og hva det kan bety for kilden. Jag har også forsøkt å ha som arbeidsmetodikk å alltid ta kontakt for å få sitatene godkjent.

Novak er opptatt av dynamikken som kan oppstå når en viktig eller spennende sak rulles opp - og redaksjonsledelsens rolle:

- Når historien er spennende, blir man fort revet med. Nettopp da er det spesielt viktig at redaktørene passer på at alt er i boks og etikken på plass.

Mangler ressurser

Hun tror omfattende nedskjæringer i media, kombinert med høyt publiseringstempo kan ramme kontrollmekanismene.

- Da jeg ledet den svenske Medieutredningen gjennomførte vi en spørreundersøkelse blant de organiserte journalistene. Resultatet viste at mange opplever at nedskjæringene har medført at de ikke har ressurser nok til å gjøre jobben sin og at det oppstår mange faktafeil.

- I Norge har vi det siste tiden vært mye oppmerksomhet rundt at politikere og journalister kjenner hverandre godt. To av våre mest markante politiske journalister har innledet forhold med fremstående politikere og måttet slutte i sine journalistjobber. I vinter var en rekke politikere og journalister sammen på en stor fest i Oslo. Hvordan vil du beskrive forholdet mellom journalister og politikere i Sverige?

- Det er nok ikke like intimt som i Oslo. Niklas Svensson i Expressen ble kritisert for å ha et for nært forhold etter å ha ​invitert til bursdagsfest med mange politikere. Han sa han ville bygge relasjoner. Men journalister må fundere på hvordan relasjonene oppfattes - dette er viktigere enn hva som faktisk skjer. Bare at mistanken finnes, er skadelig, så man må være forsiktig.


Anonyme kilder gir økt ansvar

- Boken ”Alle skal ned”, av to VG-journalister, om Arbeiderpartiet, er en uautorisert biografi er basert i stor grad på bruk av anonyme kilder. Det er totalt 103 kilder i boka, men ikke oppgitt hvor mange som er anonyme. Hvilke utfordringer vil du si omfattende bruke av anonyme kilder skaper?

- Jeg kan ikke kommentere denne boken spesifikt, men generelt er det veldig situasjonsavhengig. Anonyme kilder er jo primært legitimt for at man skal omtale misforhold uten at det oppstår represalier for kildene. For å unngå å utnyttes av andre motiver må man spørre seg: er dette journalistisk legitimt? Er det en risiko hvis det går inflasjon i bruken anonyme kilder? Det finnes årsaker som er relevante, men om en journalist anvender mange anonyme kilder, øker ansvaret for å hente inn kommentarer fra omtalte personer.

Novak nevner en sak i danske Berlingske Tidende - som har avslørt falske Facebook-grupper falske FB-grupper som desinformerer om navngitte personer. Hun oppfordrer til grundig grenseoppgang:

- Om det skjer en normforskyvning, der opphisset debatt og personangrep blir mer og mer normen, blir vi påvirket av det og må være ekstra varsomme for å la journalistikken gå den veien. Derfor er de etiske grensene vi har så viktige.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.