*Nettavisen* Økonomi.

Anders Nordstad

«Vi gjør Norge fattigere»

Kiwi, Rema 1000 og Coop Extra.

Illustrasjonsbilde. Foto: Halvor Ripegutu (Nettavisen/NTB scanpix)

Jeg skjønner hvorfor dagligvarekjedene ikke har dette som slagord. Jeg er ikke dum. Ikke så dum.

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Men det er nettopp dette de burde hatt som slagord. Hvis de hadde hatt noe ønske å komme ut av det med litt av æren og troverdigheten sin i behold. Hvilket de ikke gjør.

De kommer ut av det med pengene i behold. Og vi får regningen.

Får oss til å tro at de gjør det billigere

Og all ære til dem for det. At de har klart å få norske forbrukere til å tilsynelatende tro på at de gjør Norge billigere. Selv om de selger varene sine så dyrt de bare kan.

Selvfølgelig.

De selger det til den prisen vår kjøpekraft og betalingsvilje tillater. Noe annet ville jo vært tåpelig. Dette gjør kjøpmenn i hele verden for øvrig.

Les også: Raser mot Meny og Kiwi: - Eier de ikke skam i livet?

Det er derfor prisene i en tysk lavpris-butikk er omtrent dobbelt så høye som i en tilsvarende polsk butikk rett over grensen. Selv om de to landene har felles jordbrukspolitikk - og det ikke finnes noen handelshindringer på grensen.

Det er fri flyt. Og likevel er prisene helt forskjellige, altså. Merkelig? Egentlig ikke. Det er fullstendig logisk.

Men la oss se på om dette er lønnsomt for noen andre i Norge. Skal vi?

Ikke akkurat bergtatt av utvalget

For oss forbrukere og vår økonomi spiller det liten rolle, egentlig. Prisene bestemmes av vår kjøpekraft.

Men går vi inn i en helt vanlig norsk dagligvarebutikk blir vi ikke akkurat bergtatt over utvalget. Det er stusselig. Særlig i kjøttdisken.

Der er det hardpakka kjøtt i plast det står «Folkets» eller «First Price» på som gjelder. Og er vi riktig heldige klarer vi å finne ut av hvilket land det kommer fra.

Les også: Det er noen som tjener på det norske importvernet

Grønnsaksdisken er noe bedre. Her er det OK utvalg av både kortreist og langreist mat - til norske priser. Her kan vi til og med få vite hvilken bonde som har produsert (eller i hvert fall pakket inn) maten vi kjøper. Denne disken kontroller kjedene stort sett selv (via Bama), så dette kan fort ha noe med saken å gjøre. Uten at jeg på noen måte skal henfalle til konspirasjonsteorier.

Bloggere og idrettsstjerner

Brød er det også mye av. I mange varianter. Fra tidlig om morgen til sent på kveld.

Her får vi kjøpt brød av middels kvalitet med bilder av bloggere og idrettsstjerner på - til ganske friske priser.

Kjedene har kontroll over alle de største bakeriene i landet (Bakehuset, Mesterbakeren, Goman) Og det er aldri såkalt priskrig her. Kanskje ikke så rart.

Les også: Gi oss i dag vårt daglige brød

Melk og ost er det også mye av. Selv om innholdet i de utallige forpakningene er mistenkelig likt.

Får det vi evner å betale

Alt i alt kan vi konkludere med at vi som forbrukere får kjøpt middels/dårlig kvalitet til den prisen vi har evne til å betale. Priselastisiteten er selvsagt lav, og vi bruker bare 10 prosent av inntekten vår på mat, uansett. Men utvalget er ganske dårlig. Takket være dagligvarekjedene som har full kontroll over det som kommer inn i hyllene sine.

Og de er ikke opptatt av lave priser, de er opptatt av høye marginer.

Og presser derfor kvaliteten på det de selger konstant nedover. Stikk innom kjøttdisken i en typisk norsk lavprisbutikk, så vil dere skjønne tegningen. Men det har dere sikkert gjort for lengst.

Her kan du lese flere innlegg av Anders Nordstad.

Presser norsk jordbruk

Og med denne makten presser de norsk jordbruk til å produsere mat på en måte som landet vårt er fryktelig dårlig egnet til. Det fremtvinger uheldige strukturendringer og en sentralisering av en næring som ikke kan sentraliseres. Matjorda vår flytter nemlig ikke på seg. Ikke en centimeter.

Men norske bønder har likevel - med god hjelp fra norske politikere - tilpasset seg denne nye hverdagen og bygget større fjøs. Selv om gresset ikke vokser noe fortere av den grunn.

Det viser seg - ikke overraskende - at dette ikke er lønnsomt for bonden heller. Vi får bare færre av dem. Uten at lønnsomheten øker for de få som blir igjen.

Større fjøs, maskiner og gjeld

De får større fjøs, maskiner og gjeld. Samtidig som stadig mindre av det norske ressursgrunnlaget blir utnyttet til å lage mat av.

Dessuten blir produktene fra norsk jordbruk - som virkelig er i verdensklasse - redusert til noe i hardpakka plast før vi får kjøpt det. Til den prisen lommeboka vår tilsier at vi kan betale.

Les også: Den helvetes landbrukspolitikken

Så langt kan vi konkludere med at dette ikke er særlig lønnsomt verken for norske forbrukere eller norsk jordbruk.

Begge blir holdt for narr.

Norsk landskap i endring

I tillegg medfører det selvsagt at det norske landskapet endrer seg. Der det før var levende bygder med yrende liv og kulturlandskap, blir det bare busker og kratt tilbake. Bare for at dagligvarekjedene skal tjene mer penger.

Dette taper vi alle på.

Les også: En liten klatt med importert korn er ikke beredskap

For samfunnet vårt forøvrig reduseres vår evne til å produsere egen mat. Matberedskapen blir dårligere, og Norge ser ikke lenger ut slik vi ønsker at landet skal se ut. Det er heller ikke lønnsomt for oss som nasjon. For matjorda vår er som andre ressurser vi har - den må forvaltes og pleies for å kunne brukes videre.

Klima og import

Hva med klima, da? Er det lønnsomt å importere store deler av det husdyra våre trenger å spise fremfor å utnytte våre egne ressurser på en god måte?

Man skal være veldig kreativ for å få dette regnestykket til å gå opp. For å si det forsiktig. Vi kan selvsagt lukke øynene og eksportere klimautfordringene våre - slik vi gjør med andre ting - men det hjelper ingen. Meg bekjent.

Les også: Norsk mat er «dyr» fordi vi har så mye penger

Hva så med dyra? Trives de med intensiv eller ekstensiv drift? Spørsmålet er retorisk. Egentlig.

Er det altså lønnsomt for noen av oss at vi lar tre dagligvarekjeder diktere måten vi dyrker jord og produserer mat på?

Svaret er åpenbart nei.

Bruk forbrukermakten

Likevel skjer det. Og utviklingen går raskere og raskere. Og Norge blir fattigere og fattigere.

Les også: Et fattigere Norge

Jeg synes det er på høy tid at vi gjør noe. Både forbrukere, politikere og jordbruket selv. Før vi som nasjon skusler bort vår egen evne til å produsere mat. For det er for dumt - rett og slett.

Og den største makten er det vi forbrukere som har. Bruk den!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.