Gå til sidens hovedinnhold

- Vi må starte gjenreisingen av regjeringskvartalet

Minister svarer politisk redaktør:

Det vil bli kostbart å gjenreise regjeringskvartalet etter terroren. Men alternativet er også dyrt.

Av Nikolai Astrup, kommunal- og moderniseringsminister

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

22. juli 2011 ble Norge rammet av terror. En bilbombe plassert utenfor Høyblokken rammet Norge og regjeringsapparatet, drepte og skadet mange mennesker, og skadet også flere departementsbygninger. Så startet arbeidet med å ta regjeringskvartalet tilbake.

Dette er saken: Astrup ser ut til å ha lukket seg inne i en boble for å forsvare det som helt åpenbart ikke lar seg forsvare

Bør være samlet på et sted

Stoltenberg-regjeringen satte i 2011 i gang utredningene om gjenreisningen. Etter tydelige råd fra Norges fremste sikkerhetsmiljøer ble det konkludert med at departementene bør samles på ett sted.

Nettavisen publiserte en kommentar der politisk redaktør Skjalg Fjellheim i Nordlys mener at jeg blant annet er arrogant, lite lydhør, tonedøv, enøyd, uten vidvinkel, lukket inn i en boble, uten fingerspitzengefühl og regjeringens mest risikable kort fordi jeg står fast på å gjennomføre de demokratiske vedtakene som er fattet om saken.

Utredninger om nytt regjeringskvartal endte i 2014 med et konsept om samling i regjeringskvartalet. Det vil gi best sikkerhet, lavere kostnader til drift, og enklere samarbeid på tvers av departementene.

Er allerede mindre enn først planlagt

Som følge av stram styring av sentralforvaltningen under dagens regjering er prosjektet allerede redusert med 28.000 kvadratmeter. Det er likevel et stort og omfattende prosjekt, der sikkerhet er den viktigste kostnadsdriveren.

Les også: Hvert byråkratkontor vil koste 7,8 millioner kroner: – Her må øksa frem

I den siste kvalitetssikringsrapporten er kostnadene anslått å ligge mellom 26,1 og 36,5 milliarder kroner. Da er langt mer enn det første byggetrinnet regnet med.

Ikke noe råflott prosjekt

Det er flere grunner til at kostnadene blir høye, men ingen av dem handler om råflotte arbeidsplasser for statsansatte. Regjeringen og departementene ivaretar samfunnskritiske funksjoner, og Stortinget har tydelig understreket at disse funksjonene skal være sikret på en betryggende måte.

Ikke fordi en departementsansatt er viktigere enn andre arbeidstagere, men fordi funksjonene er å anse som kritisk viktige og skal ivaretas i møte med kriser, terroranslag og andre uforutsette hendelser.

Sikkerhetssoner og fysisk sikring

For å møte sikkerhetskravene må vi etablere en sikkerhetssone med fysisk sikring som hindrer vanlig biltrafikk, vi må bygge om ring 1, og vi må sørge for at alle konstruksjoner er bygget med nødvendig sikkerhet.

Vi må kjøpe eiendom rundt kvartalet og bygge et eksternt kontrollsenter. Alt dette fordi vi vil gjøre det vi kan for å hindre et nytt 22. juli. Krevende grunnforhold i området gjør dessuten at massene som graves ut må håndteres som spesialavfall.

Les også: Motstanden mot stormannsgalskapen i Oslo kan komme til å forene by og land

Noen tar til orde for et nedskalert regjeringskvartal. Det høres umiddelbart fornuftig ut. Men mange av de store kostnadene må gjennomføres uansett, som teknisk infrastruktur og perimetersikring.

Konsekvenser for bylivet

Hvis departementene skal fortsette å sitte spredt på permanent basis må byggene få permanente sikringstiltak. Det vil koste betydelig mer enn det som er brukt til nå. Permanent sikring kan også få store konsekvenser for bylivet i Oslo, med flere stengte gater, synlige sikringstiltak og konsekvenser for næringsdrivende.

Mange har pekt på at Utenriksdepartementet kan bli der de er. Men allerede før 2011 var Utenriksdepartementet på flyttefot, fordi rehabilitering og sikring av dagens bygg vil koste mer enn å bygge nytt et annet sted.

Les også: - Regjeringen stiller opp for kommunene

Det er derfor viktig å se på alternativkostnaden ved ikke å bygge nytt regjeringskvartal. Den er høy. I tillegg må man regne inn salgsgevinster på flere milliarder kroner fra bygg vi eier, men som ikke lenger skal benyttes.

Ingen politikere ønsker å bruke mest mulig penger på byggene i et nytt regjeringskvartal.

SV og Sp snudde på flisa

Men det er lettere å sitte på utsiden og kritisere, enn det er å gjennomføre.

I dag bruker staten i gjennomsnitt 30 kvadratmeter til hver kontoransatt. Det er 30 prosent mer enn de 23 kvadratmeterne vi legger opp til i dette prosjektet. Da konsekvensene av arealnormen ble kjent ba SV og Senterpartiet regjeringen øke arealnormen for å sørge for fast kontorplass til alle og tilstrekkelig antall cellekontorer.

Nå krever de samme partiene at prosjektet må skaleres ned, altså stikk motsatt standpunkt.

Stortinget har tidligere kritisert regjeringen for å ikke følge opp arbeidet med grunnsikring av skjermingsverdige objekter. Regjeringen er opptatt av å følge opp kritikk fra Stortinget, men det er sikkerhetsnivået blant annet Stortinget har krevd, som også driver kostnadene i været.

Les også: Kraftig byråkratvekst i Kommune-Norge: 5000 flere på fire år

Planene bør ikke reverseres

Når kostnadsanslaget for nytt regjeringskvartal nå ligger på 26-36 milliarder kroner, er det fordi valgmulighetene i realiteten er få, kostbare og lite realistiske innenfor rammene som er satt for sikkerhet.

Stortinget har i ulike runder over flere år fattet en rekke beslutninger som ikke kan eller bør reverseres.

Flere av byggene som ble skadet i terroren er revet de siste årene, og første byggefase av ny teknisk infrastruktur er i dag ferdigstilt.

Gjenoppbyggingen er i gang, og bør sluttføres slik at vi kan ta regjeringskvartalet tilbake slik vi alle var samstemt om etter at terroren rammet for nesten 10 år siden.

Kommentarer til denne saken