STAVANGER (Nettavisen Økonomi:) For to år siden la rådmannen i daværende Stavanger kommune fram en innstilling med to alternativer: Kommunen kunne enten kutte klimagassene med 40 prosent innen 2030 eller 50 prosent innen 2030.
I stedet vedtok et flertall av kommunepolitikerne at utslippene av klimagasser i kommunen skulle ned hele 80 prosent i løpet av de neste elleve årene.
Året etter vant en fargerik koalisjon av partier kommunevalget i byen, og MDG krevde at Stavanger kommune skulle utarbeide et eget klimabudsjett tilsvarende det Oslo kommune gjorde i 2017.
Som sagt, så gjort: I oktober la Stavanger kommune fram sitt første klimabudsjett, en oppskrift på hvordan Stavanger skal klare å kutte 80 prosent av utslippene innen 2030.
Tre betydelige utslippskilder fra kommunens innbyggere har imidlertid blitt utelatt fra beregningen, ettersom de ligger utenfor kommunegrensen:
- Avfallsforbrenning i Sandnes: Restavfallet til innbyggerne i Stavanger kjøres 1,5 kilometer utenfor kommunegrensen til Forus Energigjenvinning for å brennes. Forus Energigjenvinning er det største punktutslippet av CO2 i Sør-Rogaland, og søppelet fra Stavanger utgjør 20 prosent av alt som brennes. Utslippene fra Stavanger-søppelet tilsvarer cirka 11.000 tonn CO2-ekvivalenter i året.
- Flyreiser på Sola: Alle som skal flyr fra eller til Stavanger lufthavn Sola, må krysse kommunegrensen fra Stavanger til nabokommunen Sola. Utslipp fra passasjerer i Stavanger kommune er beregnet til cirka 15.000 tonn CO2-ekvivalenter. Stavanger Lufthavn ligger rundt fem kilometer fra kommunegrensen.
- Avløp i Randaberg: Kloakken og avløpsvannet fra innbyggerne i Stavanger fraktes til sentralrenseanlegget i Mekjarvik i Randaberg, fire kilometer nord for Stavanger kommune. Utslippene herfra tilknyttet Stavanger kommune estimeres til 3.400 tonn CO2-ekvivalenter årlig.
Her må andre kommuner totalt gjøre regning for 29.400 tonn CO2-ekvivalenter som kan knyttes til Stavanger. De totale utslippene i Stavanger kommune i 2018 hadde økt med rundt 7 prosent dersom disse utslippene var en del av regnestykket.
Hva er CO2-ekvivalenter nå igjen?
- CO2-ekvivalenter er måleenheten som brukes for å sammenlikne oppvarmingseffekten som ulike klimagasser har på atmosfæren.
- En kilo lystgass, N2O, er for eksempel 298 ganger mer skadelig for klimaet enn en kilo CO2. Ved å omregne utslippene av ulike klimagasser til én enhet - tonn CO2-ekvivalenter - kan man enklere se hva som bidrar mest til global oppvarming.
Kilde: Stavanger kommune
Les også: Skal bli «klimanøytral» i 2050, men: – Vil kreve sterkt fokus på økt oljeutvinning
Frp: – Helt sprøtt
Fremskrittspartiets Leif Arne Moi Nilsen var blant politikerne som protesterte da flertallet av Stavanger-politikerne i 2018 satte et mål om 80 prosent utslippskutt i 2030. Han mener fortsatt målet er urealistisk.
– Vi har heller ikke tatt høyde for at vi slo oss sammen med Finnøy og Rennesøy, noe som gjorde at klimagassutslipp per innbygger skjøt i været over natten ved nyttår, sier Frp Stavanger-profilen.
Mens hver innbygger i Stavanger slapp ut 1,2 tonn CO2-ekvivalenter per innbygger, var tilsvarende utslipp per hode på Finnøy og Rennesøy 19,5 tonn og 17,5 tonn. Kommunen har valgt å vente med å ta med jordbruk i klimabudsjettet til neste år i påvente av en temaplan for landbruk og jordbruk i nye Stavanger kommune.
Moi Nilsen mener det blir feil at Stavangers klimabudsjett ikke skal regne med utslipp fra Stavanger som skjer i Sandnes, Sola og Randaberg, og at en heller bør tenke regionalt.
– En betydelig andel av det som brennes av avfall i Sandnes kommer fra Stavanger. Vi lemper det over til naboen, så må Sandnes stri med det. Samtidig kritiserer Stavanger-politikerne Sandnes for å ville kutte «kun» 40 prosent av utslippene innen 2030. Det er helt sprøtt, sier Moi Nilsen.
Les også: Ikke siden 2006 har nordmenn spist mindre kjøtt
Frp-politikeren mener det er «uhøflig» av Stavanger å ikke ta høyde for egne utslipp fra avfall, avløp og flyreiser i andre kommuner i klimabudsjettet - som han flere ganger gjentar at han mener er urealistisk.
Les mer: - Regjeringa veit ikkje kostnadane eller effekten av eigen klimapolitikk
MDG: – Forstår hvis Frp synes det er tungt å svelge
Rune Askeland, MDG-politiker og leder for miljø og utbygging-utvalget i Stavanger, mener Frps Moi Nilsen tar feil når han karakteriserer klimabudsjettet som urealistisk.
– Klimabudsjettet er i høyeste grad tuftet på kunnskap. Miljøvernsjefen har hatt en egen avdeling i kommunen i sving for å utarbeide et klimaregnskap som er realistisk og faglig tungt, sier Askeland.
Askeland mener budsjettet er viktig for at Stavanger skal nå klimamålene sine.
– Nå ligger vi faktisk foran skjema. Vi har kuttet 26.000 tonn CO2 per år så langt, og må kutte 22.000 tonn CO2 per år fram mot 2030. Vi er på vei, og vi mener det er mulig, men det vil kreve tøffe tiltak, sier Askeland.
Konfrontert med at utslipp fra søppel og flytrafikk ikke blir medregnet i budsjettet, svarer Askeland at han skulle ønske at det ikke var slik.
– Selvfølgelig skulle vi ønske at vi kunne tatt inn utslippene fra fly og søppel i vårt klimabudsjett også. Søppelet vårt sendes til Sandnes, som har en langt svakere klimaplan enn oss, anført av Frp. Men vi mener ikke at vår klimaplan blir lettere å gjennomføre selv om utslipp fra søppel ikke er medregnet, sier Askeland.
Han forklarer at Stavanger, en av Norges største matkommuner, for eksempel tar ansvar for utslipp fra matproduksjon som andre kommuner ikke må ta høyde for. Samtidig skal Stavanger hjelpe Sandnes med å kutte utslipp fra forbrenningsanlegget på Forus, blant annet gjennom å presse på for fangst og lagring av CO2, ifølge MDG-politikeren.
– Er det ikke en mulighet at Stavanger tar ansvar for sin andel av søppelet som forbrennes i Sandnes og sin andel av passasjerene som flyr og lander på Sola?
– Selvfølgelig kan vi det. Men da må vi ha en forpliktende klimaplan for hele Nord-Jæren. Vi ligger på mange måter foran de andre kommunene i dette arbeidet. Jeg forstår hvis Frp synes dette er tungt å svelge, men for oss er klima sak nummer én, sier Askeland.
Les også: Marerittet fortsetter for Stordalen i Stavanger: Kun 1 av 9 hoteller gikk i pluss
Disse tiltakene skal sørge for utslippskutt
Stavanger kommune har pekt på 146 tiltak som kan kutte utslipp i Stavanger, og i budsjettet fremkommer det at utslippene kan kuttes betraktelig dersom kommunen er klar til å bruke penger.
I 2018 var de totale utslippene i Stavanger på 410.284 tonn CO2-ekvivalenter, noe som var rundt 80.000 tonn lavere enn i 2015. Veitrafikk, sjøfart og jordbruk er de tre største kildene til utslipp i kommunen.
Totalt kan Stavanger kutte 25.500 tonn CO2-ekvivalenter i 2021 og 47.500 CO2-ekvivalenter innen 2024 dersom kommunen investerer 225 millioner kroner de neste fire årene.
Blant tiltakene som monner mest i form av utslipskutt, er investering i infrastruktur for elektrisk veitrafikk og sjøfart:
- Dersom Stavanger øker andelen elbiler i tråd med Nasjonal Transportplan, vil utslippene i kommunen gå ned med 27.100 tonn CO2-ekvivalenter innen 2024. Stavanger har allerede bestemt at to millioner kroner skal gå til gatelys-lading og 600.000 kroner skal gå til ladesystemer i borettslag og sameier.
- Hurtigbåter og ferger som går på elektrisitet eller biodrivstoff skal kunne kutte utslippene i Stavanger med 11.200 tonn CO2-ekvivalenter innen 2024.
- Produksjon av varme og biokull fra grøntavfall på Søra Bråde biokullanlegg vil kutte kutte utslippene med 9.500 tonn CO2-ekvivalenter. Økningen av andelen biogass på avløp- og renovasjonsselskapet IVARs to anlegg vil også kunne kutte utslipp tilsvarende 7.000 tonn CO2-ekvivalenter innen fire år.
Les også: Oslo kommune refses for hugging av trær: – Ren vandalisme