*Nettavisen* Økonomi.

Friske meninger

Vil den grønne kjempen reise seg?

Jonas Algers og Magnus Marsdal.

- Ganske omvendt av regjeringens tilnærming, krever det grønne industriskiftet en strategi som innovasjonsforskerne kaller «The Big Push», skriver Jonas Algers og Magnus Marsdal i Manifest Tankesmie. Foto: (Manifest Tankesmie)

Slik Statoil en gang var vårt industrilokomotiv, trenger Norge nå en statlig fornybar-gigant.

Av Jonas Algers og Magnus Marsdal, Manifest Tankesmie

Tiltakspakken for klimaet som regjeringen annonserte fredag 29. mai, var en skikkelig skuffelse.

Pakka utgjør 3,6 milliarder kroner. To milliarder går til Enova, som gir støtte til ny klimateknologi, og én milliard skal over tre år gå til en «grønn konkurranseplattform».

I en situasjon der det haster å erstatte den fossile vekstmotoren i en oljeavhengig norsk industri med en grønn, er dette håpløst underdimensjonert, ja på grensen til handlingslammet. Med Frp ute av regjering synes sendrektig klimaforsinkelse å ha blitt den nye klimafornektelsen.

Les også: Med et pennestrøk avlyses den grønne omstillingen

The Big Push

Ganske omvendt av regjeringens tilnærming, krever det grønne industriskiftet en strategi som innovasjonsforskerne kaller «The Big Push».

Dette er Kinas strategi for grønn industriutvikling: store investeringer i alle ledd fra innovasjonsfasen til utvinning av metaller, produksjon, skalering og eksport.

Da EU innførte handelstoll på Kinas solceller, garanterte staten et marked for den oppskalerte produksjonen ved å sette et eget mål om å installere 20 GW solenergi på bare noen år. I 2012 satte Kina et mål om å installere 1000 GW vindkraft fram mot 2050. Det svarer til hele USAs strømproduksjon.

Med langsiktig finansiering, planlegging og ambisjoner skaper man bedre forutsigbarhet for de bedriftene som er usikre på om de vil investere i den fossile virksomheten de allerede er involvert i, eller om de skal satse nytt.

Les også: Velferd uten profitt er sunn fornuft

Et eksempel på en omfattende skandinavisk grønn investering er de to vindkraftøyene på 4–12 GW som den danske regjeringen akkurat har annonsert. Ved full kapasitetsutbygging vil det øke hele Europas havvindkapasitet med 54 prosent. Den typen investeringer betyr at det blir lønnsomt for de relevante selskapene å investere i å øke sin egen kapasitet og kompetanse, noe som driver ned enhetskostnadene.

Økonomien over på et grønt spor

Kostnaden ved det danske prosjektet er stor, omkring 100 ganger hele klimapakken til den norske regjeringen (opptil 37 milliarder euro). Men den investeringen betyr at framtidige kostnader ved liknende prosjekter blir lavere. Med et skikkelig «Big Push» dytter man økonomien over i et grønt spor.

Les også: Bred enighet på Stortinget om skatteutsettelser for oljebransjen

Norge gjør det omvendte. Ta havvind som eksempel. I en ny rapport, skrevet for Manifest Tankesmies utredning Grønn Industri 21, viser forskere ved Universitetet i Oslo og SINTEF hvordan olje- og gassnæringen innleder en «grønn flørt» med havvind når oljeprisen faller.

Mer enn en grønn flørt

Men når oljeprisen har økt igjen, har industrien igjen redusert aktiviteten innen vindkraft.

Av-og-på-forhold som dette fører ikke til varig grønn omstilling. Det grønne industriskiftet krever tydelig strategi, langsiktig satsing og tung finansiering.

Den innlysende lærdommen: Norge kan ikke la den grønne omstillingen være et vedheng til konjunkturene i fossilnæringen. Likevel: I dag er den tyngste aktøren i norsk industripolitikk verken Arbeiderpartiet eller Høyre, men CO2-kjempen Equinor.

Les mer: Solberg: Viktig å ha ryggrad mot oljebransjen

Slik kan det ikke fortsette. Det er i strid med all sunn fornuft å la selskaper som så å si utelukkende lever av petroleum definere hvordan Norge skal bli mindre avhengig av petroleum.

Den grønne kjempen

I likhet med utbyggingen av Nordsjøen i sin tid, vil det grønne industriskiftet kreve både reguleringer, investeringer og skatteregler. Men det er ikke nok. Slik Norge den gang etablerte Statoil som helstatlig oljegigant og nasjonalt industrilokomotiv, krever det grønne industriskiftet en helstatlig fornybargigant. La oss kalle den: «Den grønne kjempen».

Den grønne kjempen tar over fornybarsatsingene til Equinor, fusjonerer med Statkraft og tar ansvar for utbyggingen av flytende havvind, her hjemme og globalt. Den går inn i solenergi over hele kloden, ikke minst flytende, har kompetanse på vannkraft og underselskaper som blir teknologisk verdensledende innen karbonfangst og - lagring av hydrogen.

Et lokomotiv som drar med seg flere

Den grønne kjempen har kapital, kapasitet og tålmodighet til å tidlig bevege seg inn i nye teknologier. Den fortrenger ikke annet næringsliv, men blir et investerings- og industrilokomotiv som drar med seg en lang leverandørkjede i en rekke bransjer.

Les også: Oljeselskapene kan få milliardsubsidier i skatteforlik

Den grønne kjempen skal være heleid av staten, for dens oppdrag er større enn business og børs. Den skal bidra til reduserte klimautslipp globalt. Den skal være et industrilokomotiv nasjonalt. Da må den kunne planlegge og agere langsiktig og industrielt, ikke bare kortsiktig og finansielt.

Økt global rettferdighet

Den grønne kjempen skal bidra til økt global rettferdighet. Dette er en menneskelig plikt for et land med 10.000 oljemilliarder i formue. Men det finnes en overhengende fare for at det grønne skiftet i Vesten sender regninga til det globale sør. For eksempel ved intensivert utvinning av ressurser som litium og kobolt i fattige land med svak beskyttelse av mennesker og natur.

Den grønne kjempen kan bidra til grønn energiutbygging i fattige nasjoner som mangler teknisk kapasitet og finansiell styrke til å gjøre det på egen hånd. Det fattige landet får energi til modernisering, Norge får en lav, en stabil og langsiktig avkastning på investeringen.

Nettavisen Pluss: Denne oversikten kan spare deg for mye penger: Unngå prissjokk på Norges-ferien

I rikere land inngår Den grønne kjempen rent kommersielle kontrakter. Og når den kan, tauer den med seg norske leverandørindustrier ut i verden.

Verken klodens klima eller norsk økonomi har tid til nok en «grønn flørt». Det som trengs er en varig forpliktelse overfor det grønne industriskiftet.

Skal Norge frigjøres fra fossilkapitalens dominans trenger vi en statlig fornybargigant.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.