Huseiernes Landsforbund har satt i gang en storaksjon på nett for å tvinge norske politikere til å endre landets kraftpolitikk. Det er ikke første gang forbundet drar i gang en strømaksjon, men denne gangen går det over all forventning.
- I aksjonens første uke har over 23.000 personer signert protestbrevet vårt. Under strømaksjonen vi arrangerte vinteren 2002 til 2003 fikk vi 13.000 underskrifter på en tradisjonell underskriftskampanje som gikk landet rundt. Vi er utrolig glad for støtte vi får nå og lover å forvalte dette på best mulig måte, sier Peter Batta til NA24.
- Hva ønsker dere å oppnå?
- Flere ting. Men kanskje den viktigste saken er at regjeringen kommer med en saftig økning av støtten til enøktiltak. Dagens nivå er tragisk lavt, og jeg understreker ordet tragisk, sier Batta.
Peanøtter
Regjeringen gikk i 2010 inn med 40 millioner kroner til Enova for videreformidling til enøktiltak i private hjem. I år er posten økt med 70 millioner kroner til 110 millioner kroner.
- Det er en stor økning. Er det ikke nok?
- Langt, langt ifra. Dette er å betrakte som lekepenger. Våre beregninger viser at vi burde bruke 20 milliarder kroner på etterisolering av landets 500.000 eldste boliger. Det høres kanskje brutalt ut, men faktum er at en slik investering, 40.000 kroner til hver av de 500.000 boligene, ville vært en uhyre lønnsom samfunnsøkonomisk investering, sier Batta.
Fire månelandinger
Han bruker regjeringens «månelanding» på Mongstad for å illustrere.
- Regjeringen vil bruke 20 milliarder kroner på å fange og lagre 650.000 tonn CO2. Hadde vi i stedet brukt disse pengene på etterisolering av landets 500.000 eldste boliger ville vi ha kuttet landets CO2-utslipp med 2,6 millioner tonn CO2, om lag fire ganger effekten av regjeringens planlagte månelanding, sier Batta.
Og det stopper ikke der.
- En kraftsatsing på etterisoleringen ville ha redusert landets strømforbruk med om lag 3,7 terrawattimer - eller om lag ti prosents reduksjon i husholdningenes elforbruk, sier Batta.
Etterisolering mest lønnsomt
Enova anbefaler i dag etterisolering og utskifting av vinduer, men dette formålet omfattes ikke av støtteordningene husholdninger kan søke på. Ordningene er begrenset til momsrefusjon og omfatter tiltak som varmepumper, pelletskaminer og solfangere.
- Etterisolering av boliger krever ikke ny teknologi. Vi kan starte i dag. Skal Norge klare å oppfylle sine klimaforpliktelser, er det ingen vei utenom. Etterisolering i boligene er nemlig det beste klimatiltaket som finnes, sier Batta.
Han minner om at staten ser ut til å tjene 20 milliarder kroner ekstra i forhold til i fjor på grunn av den kalde november- og desembermåneden.
- Bruk disse pengene på nevnte etterisolering, så kan regjeringen likevel beholde månelandingen sin, sier Batta.