- Jeg stiller meg hundre prosent bak kravene om at sukker- og sjokoladeavgiften gjeninnføres, sier Eat-gründer, Gunhild Stordalen, til Nettavisen, og understreker:

– Det var skikkelig høl i hue og tenna og direkte pinlig for Norge at den ble avviklet under forrige regjering.

Stordal sier at det er godt kjent hvor skadelig for mye sukker er for helsa vår, og de påløpende samfunnskostnadene.

– Om avgiften gjeninnføres kan både inntektene og de betydelige besparelsene over helsebudsjettet bedre investeres i et skikkelig løft for sunn og bærekraftig norsk matproduksjon, sier hun.

Ønsker en gjeninnføring av avgiften

– Jeg støtter ekspertutvalget som har levert sin innstilling i 2019, sier Jøran Hjelmesæth, men han vil ikke uttale seg om hvor høy avgiften bør være ved en eventuell gjeninnføring.

Jøran Hjelmesæth er professor ved Universitet i Oslo, leder for Nasjonalt råd for ernæring og leder ved Senter for sykelig overvekt ved Sykehuset i Vestfold (SiV).

Fra og med 1 januar i fjor ble den historiske og særnorske sjokolade- og sukkeravgiften avviklet etter nesten 100 år.

Avskaffelsen kom som følge av et budsjettforlik mellom Frp og den daværende Solberg-regjeringen desember 2020.

Nå vil flere organisasjoner gjeninnføre avgiften. Det går frem i innspillene til regjeringens folkehelsemelding.

I høringsrunden ber både Nasjonalforeningen for folkehelsen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Kreftforeningen, Diabetesforbundet og Tannlegeforeningen samt Forbrukerrådet om at sukkeravgiften gjeninnføres på matvarer.

Uklare tall om norsk fedme

Fedmeekspert, Jøran Hjelmesæth, ønsker også avgiften tilbake. Han mener det ikke er tvil om at økte priser på usunn og sukkerholdig mat er effektivt i bekjempingen av fedme, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdommer.

Avgiften utgjorde 21,22 kroner per kilo av varens avgiftspliktige vekt. Da avgiften ble fjernet kuttet de fleste dagligvarekjedene prisen på blant annet sjokolade og godteri.

– Det som koster mer har vi høyere terskel for å kjøpe, sier Hjelmesæth.

Eksperten sier vi ikke har sikre tall på om fedme er et økende helseproblem i Norge. I Nord-Trøndelag og Tromsø har tidligere undersøkelser vist at 75 prosent av norske menn og 60 prosent av norske kvinner, enten led av overvekt eller fedme, ifølge tall fra Folkehelseinstituttet.

– Registreringen er for dårlig til av vi kan si noe sikkert om tallen, men fedme er uansett ikke synkende, sier han og viser til at tallene peker oppover internasjonalt.

– Covid-19 har heller ikke hjulpet på fedme som helseproblem, tilføyer han.

Les også: Ny rapport viser tredobling i fedme. Norske eksperter er helt enige om løsningen

WHO: Fedme er en kronisk sykdom

BMI, som viser balansen mellom høyde og vekt, skal ligge mellom 18,5 og 24,9 hos normalvektige. Fedme er en diagnose og stilles dersom BMI er 30 eller mer.

Professoren understreker at det ikke er en forutsetning at fedme skal være økende for at samfunnet skal sette inn tiltak for å forebygge. Både EU, WHO og en rekke andre organisasjoner omtaler fedme som en kronisk sykdom. WHO ønsker å stoppe utviklingen.

– Fedmeepidemien er like skummel og skumlere enn Covid-19 pandemien. Den har vært i mange år, og er vanskelig å snu. Kun 1 av 3 voksne mennesker i Norge har normal vekt, sier han.

Mennesker med sykelig fedme kan få problemer med dagligdagse ting som å knyte skolisser.

– De som lider av alvorlig fedme merker ofte reduksjon i fysisk kapasitet og daglig aktivitet, og kan i enkelte tilfeller ha problemer med å ivareta vanlig personlig hygiene. Alvorlig fedme kan også føre til sosial isolasjon samt psykiske plager og sykdommer som angst og depresjon, sier han.

Plagene kan komme på toppen av blant annet høyt blodtrykk og diabetes 2.

Forskning viser at fedme ofte følger utdannelse og inntekt. Lavere utdannelse og inntekt gir større risiko for sykdommen.