Gå til sidens hovedinnhold

Vil ha slutt på oljeleting umiddelbart: - Dårlig etikk og dårlig butikk

Klimafiendtlig og skattefinansiert høyrisikosport. Sterke ord når olje-professor slakter Arbeiderpartiet.

Mer oljeleting er ikke bare klimafiendtlig, det er også økonomisk høyrisikosport for skattebetalernes regning, hevder tidligere oljeforsker William Helland-Hansen i et nådeløst angrep på partiet han selv har stemt på.

Helland-Hansen er professor i geologi ved Universitetet i Bergen og har arbeidet med oljerelatert forskning i 35 år. I en kronikk i Aftenposten onsdag hevder han at Arbeiderpartiet feiger unna en historisk mulighet til å avslutte olje-kapitlet.

- Dårlig etikk og dårlig butikk

Forskeren skriver at olje- og gassressursene Norge har funnet, er nok til produksjon til minst 2070. Sannsynligvis lenger.

«Dette sammen med fremtidig produksjon fra letelisenser som årlig legges ut, vil bidra til et varmere og villere klima. Dette er Arbeiderpartiets politikk.

Fine ord om karbonfangst- og lagring, havvind, grønn skipsfart, sirkulærøkonomi og elektrifisering av bilparken er lettere å snakke om, mens elefanten i rommet, fortsatt leting etter olje og oljeproduksjon langt frem i tid, lar dere være i fred», skriver Helland-Hansen.

Les også: Ny IPCC-rapport setter fyr på oljedebatten

Geologen har tidligere stemt på Arbeiderpartiet, men nå er det slutt:

«Arbeiderpartiet kunne vært et ledende miljøparti, men ble det ikke. Verre er det at politikken til det største partiet i vår neste regjering er en skam for landets rykte i det internasjonale klimasamarbeidet. Og det er ikke bare dårlig etikk, det er sannsynligvis også dårlig butikk. Men aller viktigst – det er et sørgelig bidrag til vårt tids farligste eksperiment»

- Altfor lite risiko på selskapene

Helland-Hansen synes politikken er uforsvarlig både etisk og økonomisk. Et av argumentene hans er at små-selskapene som får lisens til å lete etter mer olje, i praksis ikke risikerer noe som helst.

Han kritiserer at investeringene ved å bore nye brønner for leting kompenseres av staten gjennom leterefusjonsordningen. Finner man ikke olje, ville ikke staten kreve tilbake pengene.

Leterefusjonsordningen gjør at «78 prosentene av letekostnadene [blir] umiddelbart utbetalt av staten uten forpliktelse til å betale tilbake hvis inntektene i fremtiden uteblir. Dette er en ordning som Arbeiderpartiet helhjertet støtter, som Norge er alene om og som for lengst burde vært utgått på dato.»

- Jeg synes det er for lite risiko for selskapene og aksjonærene. Det var en god ordning for staten den gang ordningen ble etablert for 15 år siden, med potensiale for 78% inntekter til staten dersom det ble gjort drivverdig funn. Men med økende usikkerhet knyttet til markedet fremover i tid på grunn av klimaendringer og energiomlegging, burde denne ordningen for lengst vært avsluttet, sier Helland-Hansen til Nettavisen.

Det tar tross alt 10-15 år eller mer fra investeringene gjøres til olje og gass går ut på markedet, poengterer forskeren:

- Hvordan er markedet da? Sannsynligvis vil vi som skattebetalere ta mer og mer av støyten for inntekter som ikke kommer.

Les også: FNs generalsekretær: Klimarapporten må bli dødsstøtet for fossile energikilder

- Noen må ta en lederrolle

- Hva hadde skjedd med Ap. dersom de hadde gått for å stanse oljeleting nå?

- Det ville nok blitt tøft i forhold til LO og deler av velgermassen. Man ville sett en en nedgang i støtten, men trolig en oppgang på lang sikt. Partiet må ta dette steget før eller senere, sier Helland-Hansen.

- Den rådende tesen i den politiske hovedstrømmen er at vi må fortsette å lete, fordi ellers vil skitne regimer bare overta vår markedsandel. Stemmer det?

- Hvis vi slutter å produsere, vil andre land, i alle fall på kort sikt, ta den markedsandelen, det stemmer. Men det er ikke hovedpoenget. Poenget er at noen må ta en lederrolle. Når FNs generalsekretær ber oss innstendig om ikke å lete etter mer olje, blir det vanskelig å forstå denne politikken. Selv IEA (Det internasjonale energibyrået, red.anm), som tidligere var statens og oljeselskapenes viktigste våpendrager, ber oss slutte å lete.

- Hvis vi bare skal dilte etter andre, blir det derfor etisk syltynt å fortsette letingen. Jeg skjønner ikke at noen med løftet hode kan forsvare en slik politikk, sier Helland-Hansen. Med farlige klimaendringer er ikke denne politikken et land verdig som har påberopt seg å være et foregangsland i det godes tjeneste, i for eksempel bistandsarbeid, fredsmekling og bevaring av regnskog.

- Logikken brister

Helland-Hansen mener at oljeletingen kan avsluttes så snart det er mulig:

- Den kan stoppes umiddelbart. Vi er en olje- og gassnasjon til 2070 og vel så det, med de 90 feltene vi har i produksjon. Leting er en lang prosess, og det er langt fram til en eventuell verdiskaping. Vi snakker fort 2050. Hva slags signal er det da å lete mer? Satt opp mot klimamålene vi har satt oss, blir dette en logikk som brister, rett og slett.

Dessuten er lønnsomheten i eventuelle funn svært usikker, mener den tidligere oljeforskeren:

- Det er ille hvis det fortsatt er et marked for dette i 2070. Det gjelder også gass. EU strammer veldig inn på gassimport, de skrur igjen hele tiden. EU-landene, vårt største marked, vil redusere klimagassutslippene med 55% innen 2030. Dette vil selvsagt påvirke norsk olje og gasseksport fremover.

- Vil tilpasse Norge

Arbeiderparti-leder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre sier i en epost til Nettavisen at han deler Helland-Hansens bekymring for klimaendringene, men forsvarer samtidig standpunktet om fortsatt oljeleting:

- Politikken til Arbeiderpartiet bygger på en grunnleggende erkjennelse av at menneskeskapte klimaendringer truer livsgrunnlaget på kloden. Dette henger tett sammen med en annen sentral erkjennelse - at verden trenger mer energi. For energinasjonen Norge byr dette både på utfordringer og muligheter. Det vi har levd høyt på til nå, er ikke lenger bærekraftig for kloden, og på sikt heller ikke for økonomien.

Støre erkjenner at etterspørselen vil falle:

- Arbeiderpartiet ønsker ikke en politisk vedtatt sluttdato for all videre oljeleting, men vi ser at etterspørselen vil falle langt raskere nå som våre viktigste markeder har bestemt seg for å avkarbonisere økonomien. Vårt program legger stor vekt på å tilpasse Norge til nettopp dette, sier Støre.

Les også: Måling: Sju av ti tror Støre blir Norges neste statsminister

Vil ha ny petroleumsmelding

- Derfor har vi sagt at vi ønsker å legge fram en ny petroleumsmelding som tar høyde for klimarisiko. Samtidig har vi sagt at vi skal kutte alle utslipp med 55 % innen 2030, og sørge for at Norge er karbonnøytralt i 2050, sier Støre.

Han sier videre at partiet har jobbet grundig med å forene klimaungdommens krav om bærekraft med industriarbeiderens krav om trygge jobber for framtida.

- Jeg har selv ledet programprosessen, og er stolt over resultatet som slår fast at klima og natur skal være rammen rundt all politikk, og at omstillingen må være rettferdig og skape nye og trygge jobber.