Gå til sidens hovedinnhold

Vil ha tøffere skatt for boligeiere: Nå reagerer OBOS-sjefen

- Helt feil medisin.

HAMMERSBORG/YOUNGSTORGET (Nettavisen Økonomi): AUF har tatt til orde for økt boligskatt (se under) for å dempe presset i spesielt Oslo-markedet og å gjøre det lettere for unge å komme inn i boligmarkedet.

Det mener OBOS-sjef Daniel Kjørberg Siraj er feil medisin.

- Det går an å mene noe om boligskatt ut fra et fordelingsmessig perspektiv, men ellers løser det ingen ting i å skaffe flere folk bolig. Ut fra et boligperspektiv blir det heller ikke billigere boliger av økt skatt så lenge det ikke bygges nok, sier Siraj til Nettavisen Økonomi, når vi treffer ham etter halvårspresentasjonen til Nordens tredje største boligbygger.

Gunnar Stavrum: Lav rente og få nye boliger er oppskrift på stadig høyere boligpriser de neste årene

Betaler det man må

- Da vil det alltid være flere som ønsker en bolig, og skatt blir da et mindre vurderingstema i kjøpsfasen. For førstegangsetablerere eller foreldre som skal kjøpe bolig til sine barn, betaler man det man må for å få tak over hodet. Da blir de skattemessige hensynene sekundære ved investeringsbeslutningen, fortsetter Siraj.

AUF vil ha økt formuesskatt av sekundærboliger, investeringsboliger. Men disse boligene har allerede i dag den nest høyeste formuesbeskatningen etter bankinnskudd (se tabellen under) blant ulike investeringsobjekter.

Verdsettelsesrabatten for sekundærboliger har siden 2012 falt fra 60 prosent til 10 prosent. I samme tidsrom har gjennomsnittlig kvadratmeterpris for boliger i Oslo økt med 67 prosent, fra 45.000 kroner til 75.000 kroner kvadratmeteren.

Ikke nevneverdig

- Hva forteller det deg?
- Det forteller meg at endring i formuesskatt på sekundærbolig ikke har hatt noen nevneverdig effekt på etterspørselen etter boliger.

- Da er det ingen grunn til å tro at det vil være noe annerledes hvis man gjør endringer for primærbolig utover å øke bokostnadene vesentlig for sannsynligvis hundretusenvis av husstander over hele landet som bor i sin egen bolig.

- Så økt boligbeskatning er ikke løsningen for å få ned boligprisene i Oslo?
- Nei, det tror jeg ikke, svarer OBOS-sjefen.

Kraftig reduksjon

Et av forslagene som skal behandles på landsmøtet til AUF i oktober, er å senke verdsettelsesrabatten på primærboliger fra 75 prosent til 20 prosent.

Det betyr at en gjennomsnittsbolig i Oslo til 5 millioner kroner skal verdsettes til 4 millioner i selvangivelsen og ikke 1,25 millioner som i dag. Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum kalte forslagene en «gåte» hvis målet er å få lavere boligpriser i Norge.

- Det som har vært hovedpoenget vårt, er at det er mange i Norge som eier egen bolig, men så er det en stor del utenfor boligmarkedet, og veldig mange av dem er unge, innleder avtroppende AUF-leder Ina Libak når Nettavisen møter henne på partikontoret på Youngstorget.

Les også: Venstresiden vil flå leietakere og boligeiere med ny skatt

Ingen belønning

- Vi er mest opptatt av at skatteskjerpelsene på sekundærboliger. Derfor vil vi øke ligningsverdien på sekundærboliger til hundre prosent, fordi vi mener at man ikke skal gi en belønning på skatten for boliger som andre kunne ha bodd i, fortsetter hun.

Libak sier det er såpass mange som står utenfor boligmarkedet, og da trenger man også å gjøre det mer rettferdig når det gjelder bolig nummer én. Mange på innsiden av boligmarkedet tjener mye på det, mens andre som går på jobb hver dag, betaler en tredjedel av lønnen i skatt.

- Da mener vi at vi er kommet til et punkt hvor vi må gjøre noen endringer, som at det ikke kan bli mer lønnsomt å eie egen bolig eller investere i bolig enn å gå på jobb og å investere i arbeidsplasser. Mange investerer i bolig, som ikke skaper noen arbeidsplasser, pengene står bare der.

Store subsidier

- Sidestiller dere å kjøpe egen bolig med å investere i aksjer og andre investeringer, er det reelle alternativer?
- Vi har en eierlinje i Norge, som jeg mener er riktig. Men vi bruker veldig mye penger på å subsidiere boligmarkedet gjennom ulike ordninger. Da er det viktig at vi må stramme inn på noen av de tingene, slik at andre får muligheten til å komme inn på markedet, svarer Libak.

Hun er opptatt av at man må se skattesystemet under ett når de nå foreslår endringer. De som tjener minst i dag, skal få skattelettelser, mens AUF foreslår øke formuesskatten for de som tjener mest.

- Vi opplever at noen eier store boliger og mange boliger og betaler mindre i skatt enn de som jobber. Veldig mange i dag leier ut deler av boligen eller har flere boliger, og det er boliger som andre kunne ha bodd i.

- Mener du at man tjener mer på å eie egen bolig enn å gå på jobb?
- Det er primært gjennom investeringsboliger, og da inkluderer jeg også ligningsverdi og rentefritak. Dette er penger som staten bruker, så man må gjennomgå om ordningene bidrar til at pengene staten bruker på en ordentlig måte.

Les også: Advarer mot kostbar boligfelle - dette er ikke folk flest klar over (+)

Vanskelig økonomi

AUF-lederen sier i er nødt til å ha investeringer i andre type næringer, og da er vi nødt til å se på det som går på eie av egen bolig.

- Hvordan skal de som står utenfor arbeidslivet kompenseres ved høyere boligbeskatning, skal dere øke pensjonene?
- Vi skal gjøre skattesystemet mer rettferdig. Det går både på inntektsskatt og formuesskatt, dette må ses i sammenheng. Koronakrisen har vist oss at forskjellene øker over hele linjen, og da er bolig en del av dette.

De lavest lønnede som har stått på gjennom hele koronakrisen, får ikke den lønnen som de fortjener. AUF vil derfor øke lønningene for de som tjener minst.

- Men vi kan ikke utjevne alle forskjeller gjennom bolig, og det er hovedpoenget til AUF.

Ikke rettferdig

Mange eksperter viser til den såkalte sykepleierindeksen for å vise hvor vanskelig det er å komme inn i boligmarkedet i Oslo. En sykepleier med god lønn har i dag bare råd til 3 av 100 boliger i hovedstaden hvis de skal holde seg innenfor kravene i boliglånsforskriften om inntil fem ganger inntekten i samlet gjeld.

- Det er ikke bra nok og ikke rettferdig i det hele tatt. Den urettferdigheten må vi på et tidspunkt ta tak i. Hvis unge skal få muligheten til å komme seg inn på boligmarkedet, må vi ta tak i ting som er vanskelig, som skatt på primærbolig og sekundærbolig.

AUF ønsker seg også en tredje, ikke-kommersiell boligsektor. I tillegg til økt formuesskatt på bolig vil de også ha en separat, nasjonal eiendomsskatt der kommunene selv bestemmer satsene.

Les også: Han vil gi deg 40.000 i årlig boligskatt

Lokale tilpasninger

- Så da skattlegger dere boligen to ganger?
- Ja, vi må gjøre flere ting for å få rettferdighet. Hvis vi får en nasjonal eiendomsskatt, men der inntektene går til skattekommunen, kan kommunene gjøre lokale tilpasninger på skatten. Så er vi opptatt av å ha et bunnfradrag på eiendomsskatten som gjør at den oppleves som rettferdig.

- Du må se våre forslag under ett, og vi er nødt til å gjøre flere grep samtidig. Utgangspunktet til AUF er at vi nesten ikke har hatt noen boligpolitikk de seneste 20-30 årene. Derfor begynner vi med et boligmarked som er veldig urettferdig.

Mangler penger

AUF foreslår også å begrense rentefradraget for lån opp til 2 millioner kroner og å fjerne fradraget helt for sekundærboliger.

- Spiller dette fradraget noen særlig rolle når rentene er nær null?
- Poenget er at vi kommer til å mangle penger i årene fremover. Vi mener det er riktig å se på alle tingene staten bruker penger på for å se om dette er bra og rettferdig, eller om staten skal bruke pengene på andre ting som gir flere arbeidsplasser.

- Er ikke hovedproblemet i Oslo i dag at det bygges for få boliger?
- Å si at det er ett hovedproblem i boligmarkedet, mener jeg er feil, fordi flere ting har kommet skjevt ut gjennom flere år. Et av problemene er at vi må bygge flere boliger, men vi kan ikke gjøre boligmarkedet mer rettferdig ved bare å bygge og bygge og bygge.

Les også: Advarer mot klasseskille i Oslo - folk flest må bo på utsiden av byen, i Ski og Drammen

Liten mulighet

Libak sier at for hennes generasjon bør man kunne kjøpe seg en egen bolig i Oslo med en vanlig jobb. Hun viser også til at studenter i Oslo i gjennomsnitt bruker 7000 kroner i måneden på å leie en bolig, og så får de 8500 kroner i støtte av Lånekassen.

- Det gir en veldig liten mulighet til å få egenkapital til å kjøpe bolig, så leiemarkedet spiller også inn her.

Forslagene til ny boligpolitikk skal behandles på AUFs landsmøte til høsten.

- Det viktigste for meg er at man debatterer bolig, og at man får på plass noen ting man kan vedta, som hvordan få bygget flere boliger og hva man kan gjøre for unge som gruppe. De har vært en gruppe som har vært glemt i veldig mange år. Vi er nødt til å høre fra de som ikke er inne i boligmarkedet i det hele tatt, sier Libak.

Medlemorganisasjonen Huseierne er også sterkt kritisk til AUFs forslag.

Forskjellene øker

- Folks eierskap til eget hjem er viktig bidrag til å gjøre formuesforskjellene i Norge mindre. Hvis beskatningen av folks hjem øker, er det de rikeste som vil tjene på det. De har det meste av sin formue i andre gjenstander en egen bolig. Vanlige folk har det meste av formuen sin i eget hjem, sier Morten Andreas Meyer i Huseierne til Nettavisen.

- Folk flest bruker ikke bolig som finansplassering. Kjøp av bolig er en investering i et hjem som danner rammen for trygge og frie liv. Høy boligprisvekst skyldes i stor grad at det bygges for lite boliger der folk vil bo. Det er bedre at politikerne gjør noe med det, enn å klusse med boligskatten, fortsetter han.

Meyer er opptatt av at mange ikke har fått med seg endringene som er gjort i beskatningen av sekundærboliger. Sekundærboliger er som tabellen øverst i saken viser hardere beskattet i formuesskatten enn eksempelvis aksjer. Det er endring vi i Huseierne mener er bra og riktig.

Se på Kristiansand

- Hvorfor stiger boligprisene så kraftig?
- Boligprisene stiger fordi det er mange som vil kjøpe boliger på et sted. Derfor er løsningen på boligprisstigning at man bygger flere boliger. Det vil føre til lavere priser. Her kan man for eksempel se på Kristiansand som gjennom flere år har hatt høy boligbygging og dermed en moderat prisstigning.

Meyer mener at for folk flest er ikke kjøp av bolig en finansinvestering, men investering i en trygg ramme rundt eget liv. Alternativet for vanlige familier er ikke å putte penger på børsen istedenfor for å eie eget hjem

Kommentarer til denne saken