– Hele energipolitikken er etter min mening skakkjørt. I Norge har vi i over 100 år ofret naturressurser nettopp for å gi gode vilkår til industri og befolkning i et kaldt og tøft land. Underveis har elektrisk oppvarming blitt normalen, mange bygninger har blitt bygd uten piper, og oljefyring blitt forbudt. Som en slags bonus har dette vært «grønt». Så blir vi koplet på et internasjonal marked hvor det påstås at vi ikke engang kan påvirke prisen!
Det sier Torbjørn Klungland (FrP), ordfører i Flekkefjord kommune. Han representerer et stort tverrpolitisk flertall av kommuner som i Nettavisens store spørrerunde sier klart nei til mer lokal vindkraft.
Hele 48 av 79 kommuner vi har spurt sier klart nei til tiltaket som ifølge regjeringen og Energikommisjonen er avgjørende for at Norge skal unngå et snarlig kraftunderskudd. Bare to sier ja.
Vil heller ha kjernekraft
Faktisk er det flere ordførere som er mer positive til kjernekraft enn vind på land. Klungland er en av dem:
– Bygger du ut med sol og vind, blir det ikke nok. Vi må heller tørre å snakke om kjernekraftverk. Jeg er skuffet over at det ikke er tatt ordentlig opp. Roper de alarm fordi de skal nå klimamålene? sier Klungland.
Litt lenger inn og nord på Sørlandet, i Vennesla, har kommunestyret klart avvist vindkraft. Ordfører Nils Olav Larsen (KrF) er derimot positiv til kjernekraft:
– Jeg skjønner ikke hvordan de skal komme seg utenom kjernekraft. Det er god sikkerhet i mindre anlegg. Jeg er selv teknolog med god innsikt i dette, og kommer til å være en pådriver for mindre kjernekraftanlegg, sier Larsen.
Kommunen har allerede tatt mye ansvar for å bygge ut kraft, påpeker han.
– Her har vi tatt samfunnsansvar med å bygge fem vannkraftverk. Det gjør at vindkraft på land er helt uaktuelt. Og jeg sliter litt med dette når statsforvalter tidligere har gått hardt ut mot mer bruk av naturen. Da er jeg undrende til hvordan de kan godkjenne nye vindkraft-anlegg.
– Massive naturinngrep
Inngrepene i turområder og lokal natur er et av de hyppigst nevnte argumentene mot vindkraft:
– Det er en merkelig konflikt, med miljø på bekostning av klima, når turområder ødelegges for å lage vindkraft på land. Vassdragene er allerede bygd ut, og nå skal det gå ut over kommunene at vi har en feilslått politikk. Da det var snakk om vindkraft her sist, gjorde utbyggerne et kraftig overtramp ved å bruke statens plan for å overkjøre kommunen, sier Klungland i Flekkefjord.
Les også: Sa nei til vindkraft: Nå mangler næringslivet strøm
Også i Kristiansand er holdningen så langt avvisende. Det vil kreve helt andre insentiver å overbevise kommunene, mener ordfører Jan Oddvar Skisland (Ap):
– Dette vil kreve en betydelig holdningsendring, selv om vi ser at vi trenger andre kraftkilder. Havvind har vært i fokus, og her vi jo det nasjonale kompetansesenteret .
Vind på land kan være aktuelt i noen områder, men da må det mer utredning til, påpeker han:
– For at det skal bli interessant trengs nye inntektsmodeller som gjør det mer attraktivt for kommunene å ta belastningen med utbygging.
Les også: Stein Lier-Hansen med skivebom om kjernekraft
– For opptatt av å lokke utenlandske investorer til Norge
Ifølge ordfører Torbjørn Klungland i Flekkefjord skyldes mye av det estimerte kraftbehovet en politisk innsats for at utenlandske selskaper skal etablere ny kraftkrevende industri:
– Det er store uklarheter om nytten opp mot hva som blir igjen av lokale verdier. Det er utenlandske investorer som henter kapitalen ut av landet.
– Har vi vært for lystne på å invitere kraftkrevende utenlandsk industri til landet?
– Ja, vi har fantastiske tall for sysselsetting. De må gjerne snakke om 2500 arbeidsplasser i Arendal, men hvor får vi tak i folkene? Det er kamp om arbeidskraft nå. Vi har ikke nok arbeidstakere verken i industri eller i offentlige tjenester. Så dette er motstridende elementer. At vi fyrer med strøm for å bygge ut energi er en villet politikk.
– Det er spilt inn at kommunene bør få mer av inntektene - regjeringen sier to øre per produserte kWh - hvor mye tror du skal til for å overbevise politisk?
– De kaster feilslått politikk i fanget på kommunene. Det er spekulativt å la dette være opp til hver enkelt kommune. Hvis noen er på kanten av hoppet, er det kanskje greit nok, men dette må hver enkelt kommune finne ut av, sier Frp-politiker Klungland.
– Sikrer norske arbeidsplasser
Så hva mener regjeringen? Nettavisen fikk tak i Elisabeth Sæther (Ap), statssekretær for energiminister Terje Aasland (Ap), i bil mellom Vadsø og Kirkenes. Dagen før hadde hun vært et godt stykke lenger sør, i en av de vindkraft-positive kommunene, Mosjøen.
Byen midt i Norge har en kraftavtale med den amerikansk-eide aluminiumsprodusenten Alcoa, som har et av sine to norske smelteverk i nettopp Mosjøen. Der vurderer de mer vindkraft, forteller Sæther.
– Vi møter mange som både har og ønsker seg mer av en så lønnsom energikilde. Nok kraft i regionen gir jo grunnlag for flere arbeidsplasser, som i Mosjøen.
Men at et massivt flertall av kommuner er negative, er hun ikke overrasket over:
– Jeg har stor forståelse for at mange fortsatt er skeptiske til vindkraft på land. Mange lokalpolitikere har fått prosjekter hvor de følte at de ikke var med på beslutningsprosessen.
Kommunene har vetorett, så om de skal si ja til vindkraft kreves politisk flertall lokalt. Sæther tror det nye forslaget om en større andel av inntektene vil hjelpe:
– Vi vil pålegge vindkraftselskapene å overføre mer verdi til kommunene, nærmere bestemt produksjonsavgiften på to øre per kWh - det er faktisk ganske mye! Men det er opp til kommunene selv å avgjøre dette.
– Vi trenger ikke en plan B
– Motstanden er sterk. Hva er plan B når det haster så mye med å få opp kraftproduksjonen? Skal vi fortsette å lokke utenlandske investorer med billig kraft når vi ikke har nok?
– Jeg tror ikke vi trenger en plan B. Vi er helt avhengige av å få flere kommuner med på vindkraft, men vi ønsker ikke å tre prosjekter ned over hodet på folk. Foruten vindkraften skal vi oppgradere vannkraft og få fart på solkraft-anlegg.
– Flere ordførere Nettavisen har snakket med er faktisk mer positive til kjernekraft enn vindkraft. Hvorfor er ikke dette på agendaen?
– Vi har fantastiske naturressurser som gjør at vi slipper å vurdere kjernekraft inn i Norge i dag. Det ville gitt avfallsproblemer som vi ikke har en løsning på og i tillegg nye arealkonflikter. Men som Energikommisjonen er inne på kan det komme ny teknologi litt fram i tid, med mindre avfall. Vi vil ikke lukke døra for dette for all framtid.
– Elektrifisering av sokkelen tar 10 tWh ut av systemet. I tillegg etableres blant annet nye svært kraftkrevende batterifabrikker. Er dette så lurt når vi vet at vi går mot et kraftunderskudd om bare 3-4 år?
– Det er klokt av Norge å få selskaper hit som skaper arbeidsplasser, og elektrifisering av sokkelen er avgjørende for konkurransekraften framover. Men det skal ikke skje på bekostning av forsyningssikkerheten - hvert prosjekt må vurderes for seg.
Les også: Energi-alarm: – Det vil gå kraftig ut over folk og industri om vi ikke gjør dette
Sæther sier hun forstår at motstanden er stor:
– Jeg har stor forståelse for engasjementet. Det er høyt konfliktnivå i mange saker, og jeg har respekt for at mange sier nei. Og så håper vi jo at mange vil si ja. Rimelig kraft gir flere arbeidsplasser. Og det er ingen tvil om at et større kraftoverskudd bidrar til å presse ned strømprisen.