Den vedtas av Stortinget hvert år, og er i år på 16,69 øre per kilowattime pluss moms. I 2020 var el-avgiften i snitt høyere enn selve kraftprisen.

Med et årsforbruk på 20.000 kWh, kommer denne avgiften alene på 4.172 kroner inkludert moms - av totalt 8.700 i avgifter, ifølge et oppdatert anslag for hele 2021.

I motsetning til kraftprisen er avgiften fast, og den har økt jevnt og trutt:

- El-avgiften har vokst over 50 prosent fra 2008 til 2019, mens inflasjonen i samme periode var på 23 prosent, sier Knut Kroepelien, direktør i Energi Norge, en paraplyorganisasjon for kraftselskapene.

Han mener det nå er på høy tid å kvitte seg med el-avgiften:

- Det er kontraproduktivt med en slik avgift på fornybar energi, og nå når CO2-avgiften skal trappes opp, blir det enda mer aktuelt å kutte el-avgiften.

Les også: Venter nytt byks i rekordhøye strømpriser til høsten

Kroepelien får støtte av Espen Barth Eide, energipolitisk talsperson i Arbeiderpartiet:

- Hvis strømprisene forblir spesielt høye, må vi se på om vi kan kompensere ved lettelser i elavgiften. Den har gått mye opp og er blitt brukt som en ren inntekt for staten. Vi trenger den ikke i klimakampen, så er det absolutt aktuelt å vurdere den.

- Må kompensere økt CO2-avgift

I regjeringens klimaplan foreslås en økning av CO2-avgiften fra dagens nivå på 590 kroner til 2.000 kroner per tonn CO2.

Beregninger gjort av Energi Norge viser at merutgiftene for en vanlig familiebil blir på omkring 2.500 kroner i året med full opptrapping av CO2-avgiften.

- Elavgiften er på samme nivå som dette, og da synes vi det er nærliggende å vurdere dette som en rettferdig omstilling, sier Kroepelien, som viser til at politikerne har sagt de skal vurdere det samlede skatte- og avgiftstrykket når CO2-avgiften skal økes.

Regjeringenhar foreslått en lettelse i elavgiften for egenprodusert solkraft, men dette treffer ikke godt nok, synes kraftdirektøren:

- Utfordringen med klimaomstillingen er at vi må fase ut fossil energibruk, og til det er økt prising av CO2 et godt virkemiddel. Men kanskje særlig i distrikts-Norge kan dette også bety økte kostnader. Kutt i el-avgiften er da en enkel måte å kompensere på som også er knyttet til energiforbruket.

Les også: Vil ha slutt på oljeleting umiddelbart: - Dårlig etikk og dårlig butikk

Dyrere strøm uansett

Et av de politisk lanserte forslagene til kompensering har vært å kutte veibruksavgiften, en komponent i drivstoffprisen som utgjør omtrent det samme som den foreslåtte nye CO2-satsen. Det har lite for seg, synes kraftdirektøren:

- Man mister jo effekten av CO2-avgift hvis man kutter tilsvarende i veibruksavgiften, så det er uhensiktsmessig. Å kutte i el-avgiften vil derimot forsterke effekten ved å gjøre elbil enda mer attraktivt.

Flere analytikere har varslet vedvarende økte strømpriser, uavhengig av vær og vind. Det er også et argument for å kutte el-avgiften, mener Kroepelien:

- Det er riktig at økte kvotepriser gir økte strømpriser, siden vi er i et integrert marked. Finansdepartementet får økte inntekter gjennom auksjonering av klimakvotene - da er det en riktig vridning i grønn retning å innføre kutt andre steder.

- Avgiften må reduseres

Arbeiderpartiets Espen Barth Eide er positiv til forslaget, uten å ta et bindende standpunkt:

- Det er noe vi vurderer løpende, og et interessant innspill. Strømprisen vi har nå vil vare over tid, drevet av høye priser på CO2 og gass i Europa, og lite vann i magasinene. Både gassprisene og vannmengdene vil jo variere, men CO2-prisen vil ikke falle. Det er jo bra, men det gjør det også naturlig å vurderere el-avgiften for å kompensere en vedvarende prisøkning på strøm.

Les også: Nye tall bekrefter: Strømmen har aldri vært dyrere

I en eventuell ny regjering med Senterpartiet oppstår en velkjent konflikt om CO2-avgiften, som Slagsvold Vedums parti er bastant motstander av å øke.

Men uavhengig av dette er uansett aktuelt å se på el-avgiften, mener Sigbjørn Gjelsvik, finanspolitisk talsperson i Senterpartiet:

- Vi har foreslått tidligere å kutte i elavgiften med 1 øre. Elavgiften må reduseres, den er på et rekordhøyt nivå. Den har økt, og det kommer på toppen av økte nettleie og strømpriser. Det blir en kraftig ekstraregning, en tung bør å bære for de som har minst fra før. Folk med gjennomsnittlig eller lav inntekt merker dette godt, og da er elavgiften definitivt noe vi kan gjøre noe med.

- Men ett øre monner ikke noe særlig?

- Vi foreslo ett øre i vårt alternative budsjett, men vi er åpne for å kutte mer. Elavgiften må ned, særlig når vi nå også får effekttariffen som skal prise opp forbrukstopper. Avgiftene må ned, og vi må også jevne ut nettleien, slik at de med høyest nettleie for en redusert nettleie.