Gå til sidens hovedinnhold

Vil stoppe taxi-frislipp: - Prisene kan bli høyere

Senterparti-lederen krever full revers av ny taxi-lov.

Se intervju med Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum:



Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum, som torsdag er gjesteredaktør i Nettavisen, liker dårlig regjeringens frislipp for taxi-næringen, som gjør det fritt fram for nye aktører å etablere seg.

- Vi ønsker at drosjesjåførene skal ha en inntekt å leve av, og vi er redd for at når summen av antall taxier blir så stor som nå, så blir det vanskeligere og vanskeligere å ha en skikkelig inntekt, sier Vedum til Nettavisen.

Nå lover han å reversere den omstridte loven om han får regjeringsmakt etter stortingsvalget.

- Tøft for mange

- Men er det ikke bra med et bredere tilbud for folk?

- Det er to hovedproblemer: I byene ser vi at det fort blir en overrepresentasjon, og det blir veldig mye venting i bilen. På bygdene har man hatt en kjøreplikt på kveldstid, og jeg er redd for at småsteder vil oppleve at det bare er taxier på dagtid, sier han.

Han mener det vil ramme blant annet rullestolbrukere som skal ut på kveldstid.

- Vi må få til en bedre regulering, for erfaringen fra andre land som har hatt frislipp, er at over tid så har prisene gått opp, påpeker Vedum, som frykter det samme nå vil skje i Norge.

- Dette må vi ta tak i med en gang, fordi det er så tøft for mange å være drosjesjåfør, sier han.

- Plass til langt flere

Onsdag omtalte Nettavisen det nye taxiselskapet Yango, som ble etablert i juli. Som et rent app-basert selskap uten drosjesentral, er Yango et av flere som følger i fotsporene til Uber og Bolt.

I og med dereguleringen av drosjebransjen, som tok til fra nyttår, er det fritt fram for nye aktører som dette. Siden loven trådte i kraft har antallet drosjeløyver økt med 50 prosent.

- Det er plass til langt flere sjåfører. Med lavere priser blir det flere turer å dele på, sier daglig leder Erlend Eidsvoll i Yango.

Et regjeringsskifte kan føre til at Eidsvoll og andre nykommere må parkere bilene. Begge de største opposisjonspartiene vil nemlig reversere den nye loven.

- Folk kan ikke lenger ha dette som jobb

Blir det opp til Senterpartiet, må Yango og Uber tilbake til start og sporenstreks tilknytte seg en sentral:

- Den nye loven legger et stort press på arbeidsforholdene og øker risikoen for uryddige arbeidsforhold. Dereguleringen gjør at det ikke lenger er et grunnlag for sjåførene til å få en rimelig inntekt ut av jobben, sier Marit Arnstad, parlamentarisk leder i Senterpartiet, til Nettavisen.

- Yango mener at de høye prisene har gjort at turene blir færre og bidrar til lavere inntekter?

- Vi har sett at sjåførene har veldig få turer. Vi har en utvikling der folk ikke kan ha dette som en heltidsjobb. Det blir mye uryddighet. Hvis Yango vil konkurrere og være en del av bransjen, får de melde seg inn i en sentral og konkurrere i et regulert marked. Det bør være mulig, sier Arnstad.

- Vi får mer svartkjøring

I likhet med Arbeiderpartiet og Norges Taxiforbund ønsker Arnstad og Senterpartiet altså en full reversering av taxireformen. Arnstad viser til forsker Jørgen Aarhaug, som i Nettavisen onsdag uttalte at dereguleringen kan gi flere deltidssjåfører, og at det er tvilsomt at etterspørselen vil øke i samme takt som tilbudet.

- Jeg sier som forskeren, at vi risikerer mer svartkjøring og at kontrollmekanismer forsvinner, sier Arnstad.

Les også: Yango lanserer taxitjeneste i Norge: Vil konkurrere på pris

Liberalisering uten krav til en sentral har skapt uryddige forhold for dem som eier og kjører drosjer, mener Senterparti-veteranen:

- I distriktene får du motsatsen til overetableringen i Oslo. Anbudskonkurranse som skjer utelukkende på pris gjør at det ikke er mulig å opprettholde dette som en heltidsjobb. Da blir det ikke taxier igjen i distrikts-Norge.

- Langt til nærmeste ambulanse

Arnstad trekker fram et eksempel fra Trøndelag for å peke på konsekvensene av liberaliseringen:

- I Meråker kommune var det to taxier med løyve - også for å kjøre helg og natt. Nå er det bare taxi mellom klokka 8 og 16, og ingen kjøring natt eller helg. Og det er alvorlig - det er langt unna nærmeste ambulanse.

At taxivirksomheten settes ut på anbud rammer også skolekjøring og oppdrag for helsetjenesten, mener Arnstad. Den rene priskonkurransen fører også til at distriktene får taxiaktører helt uten lokalkunnskap, hevder politikeren.

- Men Jørgen Aarhaug, forskeren fra Transportøkonomisk Institutt, sier også at liberalisering skaffer arbeid til folk som ikke har lett for å få seg annet arbeid, er ikke det positivt?

- Men de klarer ikke å få en full inntekt ut av jobben, fordi det er så veldig pressa marginer. De kommer inn i et veldig usikkert arbeidsforhold og arbeidsliv. Vi ønsker at det skal være en tilknytning til en drosjesentral, med kontroll over antallet løyver og vekt ikke bare på pris, men også kvalitet og kjennskap til lokale forhold.

Les også: Ap vil reversere taxireform

- Ikke naturlig at dette er politisk styrt

- Vi var i en unaturlig situasjon hvor politikerne bestemte styringen av hvor mange drosjeløyver det skulle være i en kommune. Nå har vi åpnet for flere aktører, det fremmer valgfrihet for kunden og gir et drosjemarked som skal fungere bedre, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide.

Han understreker at selv om de blir tøffere konkurranse om kundene, er det nullaksept for ikke å overholde arbeidsmiljølov og andre nødvendige reguleringer.

- Det er mange bransjer hvor konkurransen er tøff her i landet. Men vi forventer og kontrollerer at man likevel har ryddige arbeidsforhold og at lover og regler følges.

Les også: - Det håpløse taximarkedet i Oslo skyldes brudd på EØS-reglene

- Ikke alle ønsker en heltidsjobb

Taxireformen gjør det enklere for nye aktører å slippe til, mener Hareide, som understreker at det også er innført et fagkompetansekrav for å få utstedt kjøreseddel for sjåfører og at alminnelige regler i arbeidsmiljøloven gjelder uansett.

- Jeg tror dyktige sjåfører med god kunnskap om området de kjører i vil være etterspurt. Det er heller ikke slik at alle ønsker å ha en heltidsjobb i yrket

Problemer med sjåfører som unndrar skatt eller kjører uten tillatelse er et fenomen langt eldre enn taxireformen, påpeker Hareide:

- Mer konkurranse og et bredere tilbud av lovlige drosjer, vil forhåpentligvis ta vekk grunnlaget ytterligere for svartkjøring. Det skal selvsagt være vanskelig å jukse, og sikkerheten for passasjer og sjåfør må være ivaretatt.

Strenge koronatiltak har gjort vanskelig for Vegvesenet å gjennomføre omfattende kontroll, men dette trappes nå opp, sier samferdselsministeren:

- For at konkurransen skal virke til fordel for passasjerene, må den skje på like vilkår. Jeg er helt trygg på at vi får et godt drosjetilbud, der seriøse aktører vil dominere og hvor sikkerheten til passasjerene er godt ivaretatt.

- Kommuner kan tildele enerett

Marit Arnstad hevder at taxireformen bidrar til å tappe småkommuner for godt fungerende drosjetilbud. Hareide kommenterer påstanden slik:

- For å sikre drosjetilbudet i distriktene kan fylkeskommunene tildele eneretter innenfor kommuner der markedet ikke gir et godt nok tilbud. Dette kan eventuelt kombineres med kjøp av drosjetjenester, og samordnes mot kjøp av skoleskyss og pasienttransport ut fra hva som passer best lokalt.

Det er kommunene og fylkeskommunene selv som skal sette kravene til hva drosjeselskapene skal levere på, understreker Hareide.