Gå til sidens hovedinnhold

Vil stramme inn på boliglån: Nå får de svar fra regjeringen

Statssekretær Geir Olsen (V) går svært langt i å antyde hva finansminister Jan Tore Sanner vil gjøre med boliglånsforskriften.

HOTELL BRISTOL (Nettavisen Økonomi): Finans Norge og Eiendom Norge hadde tirsdag invitert til sin årlig boligkonferanse. Et av temaene på konferansen var boliglånsforskriften.

Finanstilsynet foreslo nylig å stramme inn på forskriften, blant annet ved å redusere maksimal gjeld fra 5 til 4,5 ganger inntekten. Innstrammingsforslaget har møtt stor motbør, men markedet kan trolig puste lettet ut, skal vi tolke statssekretæren.

- Jeg tviler på om finansministeren kommer til å gå inn for en lavere maksimal gjeldsgrad. I så fall vil han myke opp på andre bestemmelser i forskriften, som fleksiblitetskvoten, sa Olsen i et innlegg på konferansen.

Les også: Vil gjøre det lettere å få boliglån

Stalltips

Fleksibilitetskvoten er andelen lån der bankene har lov til å avvike kravene i forskriften. På landsbasis er denne kvoten 10 prosent, i Oslo 8 prosent.

- Oppsummert, jeg ville ha satt boligformuen min på en permanent forskrift som blir felles. Men stalltipset er at ellers blir det veldig lite endringer, selv om ingenting er bestemt. Det er tre uker til høringsfristen, sa statssekretæren.

Han understreket at det var hans private meninger han fremførte, men det hadde han fått lov til av sjefen hans, finansminister Jan Tore Sanner (H).

Les også: Han tilbyr norgeshistoriens laveste rente

Strengt

Olsen gikk ellers gjennom de ulike kravene i forskriften. Han sa at boliglån er veldig strengt regulert i Norge, kanskje er det bare Irland i Europa som har en strengere regulering.

- Trenger vi en forskrift? Ja. Det gjør det litt lettere for bankene å si nei til marginale låntakere. Bør den være permanent? Der har jeg lave skuldre og ikke veldig sterke meninger. Bør det være en lik forskrift for hele landet? Også et skuldertrekk fra min side, sa statssekretæren, som fortsatte å spørre seg selv:

- Blir det endringer i kvoten? Jeg tviler på at den blir noe lavere enn i dag. Bør det være særregler for førstegangskjøpere? Ja, det er det mange land som har.

Reklame: Sjekk kredittscoren din gratis

Kreativt

Olsen mener det er to grunner som taler for det siste. Dagens ordning gjør at det presser seg frem kreative ordninger på siden, som kommunale støtteordninger og andre «fiffige løsninger».

Den andre grunnen er at det er «forbløffende liten forskjell i gjeldsbelastningen» om du har 10 eller 15 prosent egenkapitalandel. For et typisk boliglån snakker vi kanskje om 900 kroner i måneden i økte låneutgifter.

Finanstilsynsdirektør Morten Baltzersen forsvarte i et innlegg tidligere på dagen hvorfor de igjen gikk inn for en innstramming.

- Vi foreslo den samme innstrammingen for ett år siden, uten å få gjennomslag. Men vi er et tilsyn med integritet og foreslår det vi mener bør gjøres. Vi foreslår ikke det vi mener er mulig å få til eller det som er populært, sa Baltzersen.

Les også: Eksperter har kåret de beste finansaksjene: – En av de beste investeringene på Oslo Børs nå (+)

Sammenbrudd

Han advarte mot at det ikke er risikofritt å ta opp store lån for å komme seg inn i boligmarkedet. Andre land erfarte store sammenbrudd i boligmarkedet for noen år siden. I Norge er det nesten 30 år siden vi opplevde et stort prisfall av varighet.

Tilsynsdirektøren mener det er grunn til å stille seg spørsmålet om det er en skjør likevekt i det norske boligmarkedet. Vi må ta høyde for at det uventede kan skje, ikke om det er krakk eller boble.

- Det er en betydelig sårbarhet som har bygget seg opp under de høye boligprisene og den høye husholdningsgjelden. Jeg tror nok alle er enige i at før eller siden må de komme en nedgang i prisene. Men Finanstilsynet har aldri ment at det er en boble, og vi har heller aldri spådd et krakk.

Fundamentalt

- Det er fundamentale faktorer som har drevet opp boligprisene og den tilhørende opplåningen. Rentefallet er en vesentlig drivkraft bak oppgangen, sa Baltzersen.

Han minnet også om at boliglånsreguleringen er rettet inn mot lånemarkedet og ikke boligmarkedet. Forskriften er ikke egnet til å finstyre boligprissyklusen.

Paneldeltakerne i en debatt om forskriften var gjennomgående skeptisk til Finanstilsynets forslag om å stramme inn.

- Dette tror jeg ikke kommer til å gå igjennom, og jeg blir skremt. Å gå fra 5 til 4,5 ganger er spesielt for førstegangskjøpere. Det merker våre megler som er ute i markedet, de ser hvor mange som ikke kommer seg inn i markedet, sa adm. direktør Grethe W. Meier i Privatmegleren.

Les også: Beskjeden om lån til nordmenn får bankene til å riste på hodet

På gjerdet

- Ved å gå fra 5 til 4,5 ganger inntekten i maksimal gjeld får vi et kortvarig prisfall i markedet. Så setter utbyggerne seg på gjerdet, og så er vi i gang igjen, hevdet hun.

Forbrukerrådets direktør Inger Lise Blyverket sa at de tror det er fornuftig og nyttig at det skjer en regulering av boliglånsmarkedet.

- For oss er dette snakk om pragmatikk og å lese og forstå markedet. Som situasjonen er i dag, er det ting som trekker i begge retning. Det er ikke gitt at vi støtter Finanstilsynets innstilling, men vi trenger å regulere.

- Og jeg er ikke helt enig i at en gjeldsgrad på femgangeren er noe å blåse av, jeg synes faktisk at det er ganske høyt. Løsningen er ikke mer enn gjeld, og det ikke sånn at førstegangskjøperne bli skjøvet ut. Dette er en stakkarsliggjøring av førstegangsetablere som i perioder ikke kommer seg inn i markedet sa Blyverket.

Reklame: Søk om refinansiering hos Bluestep eller Lånehjelpen
Effektiv rente 5.85% v2mill o/25år, kost kr.1.659.238, totalt kr. 3.659.238.

Reklame

Strømsjokk: Så mye billigere er fastpris enn spot