Av Marie Bjørneby, NMBU, Simen Markussen og Knut Røed, Frischsenteret

Dette er en kommentar. Det er skribentenes holdning som kommer til uttrykk.

Gunnar Stavrum skriver om våre funn i en kommentarartikkel i Nettavisen 6. oktober.

Han starter med å kritisere oss for en «tabloid og forenklet fremstilling» før han raser i vei med det som vel i beste fall kan kalles det samme. Gjennom kommentaren vakler han mellom å kalle funnene «åpenbart urimelig[e]» før han senere omtaler de samme funnene som «lite oppsiktsvekkende».

Gunnar Stavrum: Hadia Tajiks påstand: Forskere må ta ansvar for misforståelsen

Fremfor å forsøke å svare på Stavrums mange sleivspark velger vi å fortelle hva vi har gjort, hva vi har funnet og hvordan vi forstår det.

Fremstillingen: Det er uklart hvilken fremstilling Stavrum sikter til når han omtaler den som tabloid og forenklet.

Vår rapport, som vi ikke tror kan omtales som tabloid, ble først omtalt i Dagens Næringsliv 5. oktober, i et oppslag med næringsminister Iselin Nybø, et oppslag vi ikke har noe som helst med å gjøre.

Da rapporten ble omtalt slapp vi en kronikk der vi presenterer rapporten vår. Heller ikke denne kan med rimelighet omtales som tabloid.

Les også: De må selge unna for å klare å betale skatten

Hvem omfatter analysen: Analysen omfatter majoritetseide små og mellomstore selskaper med mellom 1 og 100 ansatte, i perioden 2005-2015. Dette utgjør selvfølgelig ikke hele det norske arbeidslivet, men helt uvesentlig er det heller ikke.

Valget av studiepopulasjon er knyttet til to forhold. Det ene er oppdraget gitt av Nærings- og fiskeridepartementet. Det andre er at dette er selskaper der bedriftens og eierens økonomi er tett sammenvevd.

I diskusjonene om formuesskatt har disse bedriftene ofte vært trukket frem.

Les også: Støre: - Høyre er helt besatt av formuesskatten

Funnene: Vårt hovedfunn er at om formuesskatten øker med én krone - øker samtidig bedriftens lønnsutgifter med 30 øre.

Våre data forteller oss ikke hvorfor vi finner dette, men vår tolkning er at økt formuesskatt gjør det å investere i ansatte på marginen mer lønnsomt. Vi tenker oss da en eier som kan velge mellom ulike måter formuen kan plasseres på, så som bolig, hytte, bank, aksjer på børs eller eget selskap.

Økt formuesskatt gjør det da relativt sett mer gunstig å investere pengene i objekter som verdsettes lavt. Ett slikt objekt er bolig, noe som har vært trukket frem i debatten. En annen mulig investering er å investere i (flere) ansatte. Dette kan også generere mer inntekt på sikt, og vil redusere skatten nå.

Som Stavrum selv skriver: «Funnet er egentlig lite oppsiktsvekkende».

Les også: Høyresiden har ikke gjort nok, Siv

Kan vi tro på det? Å studere hvordan noe har effekter på noe annet er ofte krevende, og kan sjelden gjøres uten antakelser.

Disse kan være gode eller dårlige. Strategien vi har valgt er grundig beskrevet i vår rapport, men kan selvfølgelig bestrides, som for eksempel ble gjort i dag av økonomene Storesletten og Harding.

Vi mener vår metode er god, men ønsker samtidig å understreke at det er behov for langt mer forskning på dette feltet, og gjerne av flere enn oss.