Gå til sidens hovedinnhold

Vitenskap har alltid provosert: Når metode blir viktigere enn fakta

Nordmenns ressursbruk og gjenvinning:

Sannhet kan være ubehagelig når det rokker ved vårt selvbilde, skriver duoen fra Circular Norway.

Av Bjørn Arild Thon, styreleder i Circular Norway, og Leif Nordhus, leder i Circular Norway

Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Men industrien rammer først og fremst seg selv når den velger å angripe vitenskapen fremfor å diskutere mulighetene i en sirkulær økonomi.

Forrige uke ble Norges aller første Circularity Gap Report på sirkulariteten i Norge lansert. Rapporten er utviklet av Circle Economy i samarbeid med oss i Circular Norway, og støttet av viktige næringslivsaktører.

Dette er saken: Flere aktører tar kraftig oppgjør med katastroferapport: – Rent idioti!

Vi er mindre sirkulære enn gjennomsnittet

Den viser at norsk økonomi er mindre sirkulær enn gjennomsnittet i verden. Mens den globale sirkulariteten er målt til 8,6 prosent, blir bare 2,4 prosent av materialene vi forbruker her i Norge gjenbrukt. Sagt på en annen måte:

Hele 97,6 prosent av alle materialene vi bruker forsvinner ut av kretsløpet - mye ender som avfall.

Ikke uventet ble enkelte aktører provosert av resultatet. Bransjesjef Gunnar Grini i Norsk Industri, og teknisk sjef Trine Dyrstad Pettersen i Byggevareindustriens forening, angrep raskt den vitenskapelige metodikken brukt i rapporten. «Dette er rent idioti», konkluderte sågar Grini bastant i et intervju med Nettavisen.

Det kan gjøre litt vondt når eget selvbilde blir justert av vitenskapen.

Gitt angrepet på det faglige grunnlaget i rapporten, er det på sin plass å betrygge om at det er solid. Rapporten Grini og Dyrstad Pettersen har så liten tro på er basert på en metodikk utviklet av den nederlandske organisasjonen Circle Economy, og bygger på velkjent kryssløpsanalyse og materialstrømsanalyse.

Les også: Grønn omstilling: fra symbolpolitikk til realisme

Globalt anerkjent metode

På kort tid har metoden blitt anerkjent globalt blant markedsaktører, myndigheter og forskningsmiljøer. Circle Economys rapporter på sirkularitet er internasjonale referanserapporter. Organisasjonen har de tre siste årene lansert en analyse av sirkularitet i verdensøkonomien under verdens økonomiske toppmøte i Davos, og gjennomført nasjonale analyser av Østerrike og Nederland.

Norge er det tredje landet de analyserer. Rapportene gir et unikt sammenligningsgrunnlag på tvers av land og danner grunnlaget for Global Data Alliance.

Les også: I Stortingets elleville mangel på fornuft er oljemilliarder egentlig grønn omstilling

NTNU og Sintef har bidratt med kunnskap og vitenskapelig rådgiving, og analysen er basert på norske tall fra Avfall Norge og SSB, og den internasjonale databasen Exiobase.

Naturlig provokasjon

Det kan gjøre litt vondt når eget selvbilde blir justert av vitenskapen.

Det er helt forståelig. Nybrottsarbeid innen forskning og vitenskap har historisk sett hatt en tendens til å provosere. I denne provokasjonen, og den påfølgende debatten, flyttes samfunnet videre.

Sirkulær økonomi handler forenklet sett om å tette de mange sprekkene og hullene i et produkts livsløp - slik at vi utnytter det til dets fulle potensiale og gjenbruker det som kan gjenbrukes.

Gjennom å få svar på spørsmål kan man begynne å diskutere problemer og løsninger.

Kunnskap beriker debatten

Kunnskap beriker debatten, gjør problemforståelsen mer helhetlig og løsningene mer synlige. Rapporten fra Circular Norway bebuder at det er på tide å slutte med sirkelargumentasjonen - og heller begynne på arbeidet og omstillingen som kan gjøre oss til en sirkulær økonomi.

Les også: Vil den grønne kjempen reise seg?

Fremfor å bruke energi på å angripe metode, kan industrien tjene stort på å utforske de enorme mulighetene som ligger i arbeidet med å redusere svinn og kutte i ressursbruken.

Rapporten konkluderer med at dagens situasjon ikke er spesielt lystig, men den viser også vei på hvordan vi kan øke vår sirkularitet til 45,8 prosent.

Og på veien dit - for dit må vi - ligger det store forretningsmuligheter for norsk industri.

Gjenbruk av det som kan gjenbrukes

Sirkulær økonomi handler forenklet sett om å tette de mange sprekkene og hullene i et produkts livsløp - slik at vi utnytter det til dets fulle potensiale og gjenbruker det som kan gjenbrukes. Formålet med rapporten er å gi oss - som nasjon - en pekepinn på hvor vi ligger i dette landskapet.

Vi har utfordringer, men vi har også store muligheter. Det finnes mange veier fremover, men i vår rapport peker vi spesielt på følgende seks områder:

  • Behovet for en sirkulær byggebransje
  • Overgang til ren energi
  • Sirkulære matsystemer
  • Grønne transportsystemer
  • En tydelig reperasjons-, gjenbruks- og resirkuleringsøkonomi
  • Et sirkulært skogbruk

Verdikjedene må endres

På veien dit må verdikjeder i bedriftene endres, og vi må trolig endre forskrifter og bygge nye rammeverk. Det blir krevende, men det vil også skape nye forretningsmuligheter.

Les også: Tiden er inne for en grønn omstilling

Nederland har satt som mål at hele økonomien skal være sirkulær innen 2050, og har beregnet at overgangen kan skape 200.000 arbeidsplasser og bedre handelsbalansen med 15 milliarder euro årlig.

Mens den globale sirkulariteten er målt til 8,6 prosent, blir bare 2,4 prosent av materialene vi forbruker her i Norge gjenbrukt.

Sverige har kartlagt råvarebruken og konkludert med at verdier tilsvarende drøyt 50 milliarder kroner er på avveie, og har nå som mål å skape 100.000 «sirkulærjobber».

Cambridge Economics har regnet ut at EUs plan for en sirkulær omlegging av økonomien vil skape 6,6 millioner jobber, gi 11 prosent økning i familiers inntekt og redusere CO2-utslippet med 48 prosent innen 2030.

Noe å sikte etter

Circular Gap Report Norway gir oss noe å sikte etter - et potensiale som kan skape verdier og arbeidsplasser langt inn i fremtiden. Man kan velge å lese rapporten som en manifestering av at vi ikke har lykkes.

Les også: Dyster trend for norsk økonomi: Mindre grønt og mer oljeavhengig

Men mer nyttig er det å se den som en business-case for Norge: Som et uforløst potensial som skal realiseres i årene som kommer.

Vi håper Norsk Industri og Byggevareindustriens forening også kommer dit når man får tenkt seg litt om.

Industrien trenger det. Økonomien trenger det. Norge trenger det.

Kommentarer til denne saken