Gå til sidens hovedinnhold

Voldsom vekst i svindelforsøk: Her er åtte svindelknep du må være obs på

Svindelstormen i juni var bare ett av mange nye forsøk på digital svindel - her er åtte digitale svindelmetoder du bør være obs på.

Fått et uimotståelig tilbud på epost i det siste eller en epost fra noe som ser ut som banken din om at du må endre kontoopplysninger? Forsøkene på nettsvindel er økende, og flere blir rammet.

I juni ble Telenor-kunder eksponert for hva teleselskapet omtalte som en svindelstorm. På det meste måtte Telenor sperre av 30.000 tekstmeldinger i timen. Meldingene inneholdt lenker som det kunne få katastrofale følger å klikke på:

– I verste fall får svindlerne kontroll over nettbanken din eller tilgang til sensitive personopplysninger de kan benytte for å lure andre, sa Thorbjørn Busch, sikkerhetsrådgiver i Telenor, i forbindelse med angrepet.

Les også: Telenor advarer om avansert mobilsvindel

- Unge går lettest på

Økokrim har tidligere advart at svindelforsøk knyttet til kryptovaluta er i sterk vekst, og har anslått at om lag 50 millioner kroner årlig lures ut av nordmenn til slike bedragerier.

Mens investeringsbedragerier ofte rettes direkte mot eldre, er det unge som lettest lar seg lure av SMS-svindel-kampanjer, ifølge en undersøkelse gjort av Norsis (Norsk Senter for Informasjonssikring) blant 1000 nordmenn.

Annenhver nordmann i undersøkelsen oppgir å ha mottatt en sms eller epost med en lenke til et nettsted der man blir bedt om å oppgi personopplysninger i løpet av det siste året.

Les også: Hackere krever 600 millioner kroner

Åtte prosent svarer at de faktisk har oppgitt opplysninger etter en slik henvendelse, men i aldersgruppen 18-29 svarer hele 18 prosent dette.

– Det viser med all tydelighet hvorfor denne type massesvindelkampanjer gjennomføres. De er ofte lagt opp på en smart måte som dessverre mange biter på. Det er all grunn til å advare og tenke seg nøye om før de laster ned og installerer noe fra en lenke i for eksempel en SMS eller gir fra seg personlige opplysninger, sier seniorrådgiver i NorSIS, Vidar Sandland.

Åtte svindelformer - her er oversikten:

Advokatfirmaet Legalis har laget en slags guide til svindelmetoder. De har listet opp åtte ulike former for svindel som er mye benyttet for tiden:

Bitcoinsvindel

Investeringsbedrageri. Kriminelle prøver å lokke folk til å investere i bitcoin og andre kryptovalutaer. Slik funker det:

  • Du blir kontaktet på telefon, e-post eller via en annonse på Internett og forsøkt overtalt til å investere i aksjer, bitcoins eller andre kryptovalutaer.
  • Det er lite kunnskap om kryptovaluta - derfor kan falske nettsider forlede folk til å tro at de investerer i valutaen, mens pengene egentlig bare blir borte.
  • Du blir bedt om å registrere deg på et nettsted som ser profesjonelt ut, med tilsynelatende troverdig dokumentasjon, hvor du også kan følge med på investeringen og se «gevinsten» vokse.
  • Etter registrering kan du bli hyppig kontaktet. En tilsynelatende troverdig investeringsrådgiver vil fort fort anbefaler flere investeringer og vise til god gevinst.
  • Når du så vil hente ut gevinsten, får du ikke lenger kontakt med «rådgiverne», og pengene er forsvunnet.

Les også: PST mener Kina står bak et omfattende dataangrep på statsforvalterne i Norge

Olga-svindel

Eldre forbrukere med vanlige navn som Olga, Anne og Gerd har blitt utsatt for såkalt «Ola-svindel». De blir ringt opp av noen som utgir seg for å være fra forbrukerens bank, og skal «hjelpe» med å rydde opp i en misforståelse. Slik funker svindelen:

  • En forbruker skal få «hjelp» til å rydde opp i en misforståelse, etter angivelig å ha søkt om et forbrukslån. Derfor trengs kortnummer og kode fra bankbrikken.
  • Fellesnevneren for «Olga-svindel» er ofte at svindlerne har en fortrolig tone med forbrukerne, slik at man lett kan bli lurt til å tro at det faktisk er banken som ringer.
  • Men får man beskjed om å oppgi slik personlig informasjon eller innloggingsinformasjon i en telefonsamtale, er det aldri banken.

En gyllen regel er derfor: Aldri oppgi kreditt- eller bankkortnummer, pinkoder, brukernavn eller passord i e-post eller telefonsamtale.

Skatteetaten advarer

Denne våren har svindlere utgitt seg for å være fra skatteetaten og sendt e-post eller SMS der det opplyses at forbrukeren har ubetalt eiendomsskatt.

I en pressemelding understreker Skatteetaten at de ikke sender lenker i e-post eller SMS uoppfordret, og at de ikke etterspør bank- eller kredittkortopplysninger i disse kanalene.

Om du skulle motta en slik henvendelse, slett!

Microsoftsvindel

Typisk ringer en person og sier han/hun er fra Microsoft og informerer om at pc-en din er utsatt for sikkerhetsrisiko eller virusangrep.

Du får beskjed om å gå inn på bestemte nettsider, og de gir beskjed om at problemet fikses mot at du samtidig betaler for dette ved å dele opplysninger fra ditt betalingskort.

Ikke gi fra deg slike opplysninger - legg på!

Kredittkortsvindel og falske e-poster

Her er det mange kreative varianter. For eksempel kan svindlere utgir seg for å sende e-post fra Netflix. Slik funker dette:

  • De sier eksempelvis da at de «ikke klarte å fakturere for ditt medlemskap i inneværende måned og for å sikre at tjenesten ikke vil bli avbrutt, bør du oppdatere din informasjon i dag.»
  • Slike e-poster er ofte godt skrevet og gir inntrykk av å komme fra en profesjonell aktør.
  • Sjekk avsenderadressen som e-posten er sendt fra. Er det sendt fra en noreply konto, noreply@dlx.com eller annet – styr unna.
  • Store selskaper bruker heller ikke Hotmail, Gmail, Yahoo eller andre nettbaserte e-postadresser.
  • Krever e-posten hurtig handling fra deg, er det et annet tegn. Seriøse selskaper vil selv sperre tilgang til kontoen din, til du kan åpne den igjen. Det er med andre ord ingen grunn til å skynde seg.
  • Ved mistenkelige e-poster, ikke klikk deg videre på lenker, åpne vedlegg, besvare e-posten eller gi avsender noen form for opplysninger. Slett e-posten. Gi gjerne beskjed til selskapet avsenderen utgir seg for å være fra.

Falske nettbutikker

Det florerer av falske nettbutikker som tilsynelatende selger populære varer. Det kan være hengekøyer, håndsprit, kjente merkeklær som Nike, Adidas eller Rayban. Etter at du har bestilt og betalt på forskudd, dukker varen aldri opp – eller du får en kjip kopi.

  • Varsellamper bør lyse med nettadresser som «superbilligehengekøyer.net», «raybansalg.net» eller kjente varemerker eller produkter i kombinasjon med «salg» eller «billig».
  • Er prisene svært sterkt rabattert sammenlignet med nettbutikker som selger samme eller tilsvarende produkter bør det også lyse en varsellampe.
  • Gode tilbud finnes, men sjelden for gode. Et enkelt google-søk vil ofte vise om nettbutikken er rapportert som svindelside eller useriøs.

Abonnementsfeller – abonnement forkledd som premier

Både nettsider og e-poster med falske logoer kan tilby den nyeste iPhone eller en flatskjerm til kr. 1,-.

I realiteten kan du risikere å inngå et abonnement på kosttilskudd eller et ubrukelig virusprogram, som koster deg flere hundre kroner i måneden frem til du selv sier opp.

Les (all) liten skrift nøye – hva er det du faktisk takker ja til?

Lotterigevinster og «pengebrev»

Har du en onkel i Nigeria? Ikke? Da har du med den største sannsynlighet heller ikke arvet penger fra en onkel i Nigeria.

Norske forbrukere mottar jevnlig brev, e-poster eller SMS som forteller at det søkes etter ukjente arvinger til en stor formue i utlandet, og at du kan finne ut om du er en av disse om du bare betaler inn en liten sum på forskudd.

Ikke fall for fristelsen. Du blir ikke arving til en stor formue, og du ser aldri pengene dine igjen.

Det samme gjelder for lotterier. Milliongevinst i et stort utenlandsk lotteri du aldri har hørt om eller aldri har deltatt i – der vinner du ikke.