Dette er en kommentar. Det er skribentens holdning som kommer til uttrykk.

Da er det lettere å ta beslutning på riktig grunnlag, og ikke bare takke ja til første og beste jobbtilbud.

Det kan for eksempel være nye utfordringer, et annet arbeidsmiljø eller en helt ny bransje.

Hva er viktig for deg?

Sett opp en liste for deg selv. Hva trives du med der du er nå? Hvilke oppgaver liker du? Hva ønsker du mer og mindre av? Hva er viktig for deg? Still spørsmål om dette i et eventuelt intervju eller samtale.

Husk at arbeidsgiver ønsker å selge inn arbeidsplassen like mye som du ønsker å selge deg inn som deres nye arbeidstager. Derfor er det viktig at du får dannet deg et realistisk bilde av hvilke oppgaver og ansvarsområder som følger med den nye jobben.

Les også: 216.000 nordmenn er i samme situasjon som Carl-Fredrik (46): - Vi omtales og føler oss som en pariakaste

Prøv å finne ut så mye som mulig når du vurderer ny arbeidsgiver. Er det hyggelige folk, satser arbeidsgiver på medarbeiderne sine og gir deg mulighet for utvikling i et godt arbeidsmiljø? Er dette et sted du ser for deg at du kan trives?

Hva må du tenkte på når du skal forhandle lønn?

Før du starter forhandling om lønn bør du gjøre grundig forarbeid. Hvor mye er vanlig å ha betalt i tilsvarende stillinger med tilsvarende alder og utdannelse? Har du erfaring eller egenskaper som skiller seg ut - og som kan gjøre deg ekstra attraktiv? Med dette som grunnlag er det mer sannsynlig at dine forventninger til lønn blir møtt.

Her kan du lese flere innlegg fra Cecilie Tvetenstrand.

Forhør deg også om mulighetene for lønnsutvikling hos selskapet du søker jobb i.

Dette varierer veldig, og hos mange arbeidsgivere er det slik at du oftest kun får lønnsoppgjør på 1-3 prosent årlig i lønnstillegg. Da er det enda viktigere å forhandle en god begynnerlønn.

Hos enkelte arbeidsgivere kan det være ulik lønn avhengig av hvilket nivå du er på, slik at du underveis vil ha gode muligheter for lønnsutvikling.

Les også: Permittert eller arbeidsledig? Her er pengene du kan søke på

Lønn er ikke bare lønn

Det kan være lett å glemme at en stor del av lønnen også er forsikringer og pensjon.

Her er to eksempler med en inntekt på 500.000 kroner i året:

Arbeidsgiver med kun obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og ingen forsikring:

OTP = 2 prosent pensjonssparing fra 1G (grunnbeløpet i folketrygden som aktuelt ligger på 99.858 kroner).

Pensjonssparing: (500.000 - 99.858 ) * 2 % = 8003 kroner i årlig pensjonssparing

Arbeidsgiver med god tjenestepensjon og forsikring:

5 prosent pensjonssparing fra første krone: 500.000 * 5 % = 25.000 kroner i årlig pensjonssparing.

Uførepensjon 70 prosent, dødsrisikoforsikring 30G og behandlingsforsikring:

Uførepensjon/dødsrisiko: cirka 5000 kroner i året.

Behandlingsforsikring: cirka 5000 kroner i året.

«Indirekte lønn»

Dette tilsvarer cirka 27.000 kroner mer av det man kan kalle «indirekte lønn» i året ved å velge en arbeidsgiver som har gode ordninger.

Hvis arbeidsgiveren kun har minimum av det som er lovpålagt (OTP), og ingen forsikring, må du spare til pensjon på egenhånd for å få en like god pensjonsinntekt.

Les mer: Her er 29 tips som gir deg bedre økonomi: Du sparer minst 60.000 i året

Du må også kjøpe forsikringer selv i tilfelle noe skulle skje deg.

Da du må gjøre dette med ferdig skattede penger, bør du be om cirka 40.000 kroner mer i lønn.

Velger du arbeidsgiveren uten disse godene - ta stilling til om du har råd til å starte privat sparing til pensjon, og hvordan du vil være sikret dersom noe uforutsett skulle skje.

Uansett, har du kapret drømmejobben: gled deg - og lykke til!