Interessen for å investere i startups er stadig økende med mer publisitet rundt suksessfulle prosjekter.

I fascinasjonene for suksessrike gründere, og drømmen om å være med på et prosjekt som går til himmels, så bør man passe på å unngå disse «fellene» som kan ta alt i feil retning.

1. Urealistisk verdivurdering - umulig å hente mer penger

Når man skal investere i et selskap, så blir man presentert for en verdi på hele selskapet som vanligvis er flerfoldige millioner på tross av at selskapet ofte ikke har inntekter av betydning. For høy verdivurdering i første omgang kan medføre at det blir umulig å hente mer penger på samme nivå. Eller at man i neste steg må hente penger på et lavere nivå. Det skaper som regel dårlig stemning blant de som ble med i den første kapitalinnhentingen.

Les også: På denne kafeen kan du betale med ansiktet ditt

Det man bør få klarhet i når man vurderer å investere i et selskap er om selskapet har en koordinert operasjonell og finansiell strategi. Altså om selskapet har hensyntatt at man typisk må hente penger i flere omganger.

Med de strategiske, finansielle og juridiske utfordringene som et startup-selskap står overfor, så vil sannsynligheten for å lykkes øke dersom man har nødvendig kompetanse i styret.

De hensyn som står mot hverandre når man skal vurdere verdivurderingen av et selskap er på den ene siden at investoren ønsker en størst mulig eierandel, altså lavest mulig pris.

På den andre siden er det gründeren/gründerene som skal drive selskapet, og som må ha lidenskapen til å drive prosjektet frem. Ender gründeren/gründerene med å sitte igjen med smuler, så vil typisk også motivasjonen falle og sannsynlighet for at prosjektet lykkes reduseres.

Det er derfor i alle parters interesse at verdivurderingen er høy nok til at gründeren/gründerene sitter igjen med en stor eierandel. Samtidig bør verdivurderingen ikke bør være høyere enn at det vil være mulig å hente mer penger på samme eller høyere nivå gitt realistisk fremdrift i prosjektet.

I selskaper hvor det allerede er profesjonelle venture-selskaper på eiersiden, er disse forholdene ofte belyst og hensyntatt.

Les også: Tynget av gjeld: Full kollaps for Borr Drilling

2. Lite gjennomtenkt eierstruktur

Typiske eksempler på lite gjennomtenkt eierstruktur er enkeltaksjonærer med særrettigheter, innhenting av kapital på vesentlig forskjellige kurser på omtrent samme tid, og en miks av aksjonærer som bidrar med kompetanse og sovende aksjonærer uten aksjonæravtaler.

Rent overordnet bør man påse at eierstrukturen er gjennomtenkt, slik at alle sitter i samme båt, med samme motivasjon, for at dette prosjektet skal lykkes.

Aksjonæravtaler med medsalgsrett og medsalgsplikt, bestemmelser om kapitalinnhenting og verdivurdering, samt forpliktelser til å stemme i tråd med aksjonæravtalen på generalforsamlingen, kan avhjelpe dette.

3. Ikke koordinerte arbeidsavtaler og vilkår i teamet

Dette er et forhold som mange glemmer i sin gjennomgang av selskapet. Ofte er suksessen av selskapet avhengig av et team som jobber tett sammen over lang tid.

Det er derfor meget viktig at arbeidsavtalene og vilkårene i teamet er noenlunde like.

Dersom noen har store bonusavtaler og andre har ren fastlønn, så kan dette skape ulik motivasjon og bidra til forskjellig tankegang med hensyn til kortsiktig og langsiktig vekst.

Disse tre forholdene er bare noen av mange forhold som man bør vurdere når man vurderer å gå inn i et startup-selskap.

En grundig konkret gjennomgang anbefales alltid før man vurderer å investere i et startup-selskap.

Her kan du lese flere innlegg fra Thomas Reinholdt.