Vy-sjefen om forsinkelser og navne-storm – Det er veldig ubehagelig

Det store intervjuet

UBEHAGELIG: Konsernsjef i Vy, Geir Isaksen synes det er ubehagelig når folk er forbanna og det er mye forsinkelser på togene. 

UBEHAGELIG: Konsernsjef i Vy, Geir Isaksen synes det er ubehagelig når folk er forbanna og det er mye forsinkelser på togene.  Foto: Paul Weaver

– Du kan i alle fall si at all den oppmerksomheten har ført til at folk vet hvem vi er nå, sier Vy-sjefen og ler.

Det er få mektige byråkrater som må gjennomgå den ilddåpen Geir Isaksen gjorde da han introduserte Vy-navnet den 12 mars. Til øredøvende stillhet lanserte han navnet foran et samlet pressekorps. Det evig norske NSB – et navn så norsk at det kunne stått i grunnloven, skulle kastes i søppelbøtta. Nå var det vyer som gjaldt.

Vi smyger oss forbi en gedigen NSB-logo, inn i lokaler så fremoverlente at det gror trær langs veggene og solen skinner inn i glassfasaden. Vi er kommet til selskapet Vy. NSB er avleggs.

Vytsing

– Hva synes du om all vitsingen?

– Det er mye moro rundt det. Det synes jeg er ganske positivt. Vi tåler godt å bli tullet med. Vitser og ... «vytsing» som de kaller det nå, sier Geir Isaksen og humrer.

Han er selveste sjefen av sjefene i Vy, og han ser nøyaktig ut som du forestiller deg en norsk offentlig konsernsjef ser ut. En middelaldrende kar med passe traust bekledning. Med et litte humrende smil.

– Det å fortelle vitser om vy. Det er et slags nytt begrep. Den norske humoren fornekter seg ikke, sier Isaksen. Fortsatt med et stort smil.

– Man kan vel egentlig si at de som har parodiert dere har ...?

– Ja, de har gjort oss kjent. På godt og vondt, sier Isaksen.

Og kjent har de blitt. Hele 74 prosent gjenkjenner Vy-logoen allerede ifølge undersøkelser de selv har bestilt.

– Det er helt utrolig når det er snakk om et merke som kom for to måneder siden, sier han.

Men konsernsjefen må innrømme at det var ikke bare enkelt.

– Det er fryktelig uvant til å begynne med. Men så går det seg til. Men det er litt stilig også, da. Lykkes vi med det vi prøver å få til, vil det bli like naturlig å vye en reise som det er å vippse penger, sier Isaksen.

Må leve med buss for tog

FRUSTRERT: Dette skiltet har mange nordmenn et anstrengt forhold til etter lange sommere med buss for tog.  Foto: Krister Sørbø (NTB scanpix)

– Men det viktigste er vel at det kommer et tog når jeg trenger det. Tror du ikke folk er drittlei buss for tog?

– Buss for tog er ikke populært, men det er nødvendig. Det er viktig at Bane Nor både får oppgradert eksisterende jernbane og bygge ny. Det må dermed av og til være brudd i trafikken for å gjøre arbeidet, sier konsernsjefen.

Men det er når vi borrer videre, de kompliserte svarene kommer frem. Det er vanskelig å få has på hvem som har ansvar for hva.

– Mange aksepterer nok buss for tog, men togene er også fulle og forsinket. Gang på gang. Hvordan skal det fikses?

– Dette er et samspill mellom oss som operatør og Bane Nor. Det har vært perioder med svak punktlighet, som i fjor. Utover våren nå i har vi fått stadig bedre punktlighet, og er nå på et nivå som er bra, sånn historisk, sier Isaksen.

Svada og raseri

Og når det gjelder komplikasjon, er det mange som har en erfaring med Vy. Spesialsykepleier Gro Lillebø er en av dem. Hun ville gjerne få flere sovevogner på toget og sendte Vy en e-post. Det som kom i retur var det bare språkprofessorer og Vy-byråkrater som forsto.

Forstår du svaret?

«Jernbanedirektoratet har det overordnede ansvaret for jernbanetilbudet. De bestiller togkapasitet hos Norske tog AS som igjen kjøper lokomotiv og vogner av togprodusenter (Vy eier ingen tog/vogner selv). Togavganger bestiller Jernbanedirektoratet i dag hos Vy, som deretter bestiller avgangstider hos Bane Nor og leier tog av Norske tog ...»

Og slik fortsatt svaret.

Lillebø reagerte, og spurte retorisk: Hva koster det å ha alle disse selskapene egentlig?

Mange i sosiale medier trodde svaret var en parodi. Men neida, det er det ikke.

– Det inneholder også en realitet, sier Vy-sjefen når Nettavisen stiller spørsmål om det.

– Hun fikk et veldig omstendelig svar. Det var nok mer omstendelig enn det kunden kanskje hadde sett for seg. Det tar vi selvkritikk for.

– Men er ikke det en svakhet? Har vi organisert oss vekk til at ingen har ansvar lengre?

– Når politikerne bevilger over 20 milliarder kroner til jernbanen hvert år, blir det jo politisk styring. Fordi det er de offentlige pengene som utløser tilbudet. Og Jernbanedirektoratet som er opprettet for å forvalte disse pengene har jo ansvaret for å planlegge og legge til rette for det togtilbudet som man får. Det er en slags ny situasjon.

– Tror du det blir bedre av at man har fått alle disse statlige enhetene?

– Jeg tror vi kan diskutere organiseringen, og om det er nødvendig å splitte det opp i så mange statlige enheter. Men i Vy er det en diskusjon vi har lagt bak oss. Vi er ikke så opptatt av det. Vi er opptatt av å gjøre vår jobb. Det er også hensikten bak navnebyttet, for å kunne legge bak oss det som er vår historie, som ikke lengre er oss. Det får være opp til politikerne å bestemme organiseringen.

Konsernsjef Geir Isaksen (til høyre) og styreleder Dag Mejdell i NSB presenterte nytt navn og design tirsdag. Det nye navnet er Vy. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Foto: (NTB scanpix)

– Det er ubehagelig

Selv om organiseringen kan få de fleste til å rive seg i håret både i norske bedrifter og det offentlige, lover Vy-sjefen at han har øynene fokusert på punktlighet og atter punktlighet.

– Det er vår prioritet nummer en å få passasjerene frem i tide. Når vi lykkes med det, ser vi det med én gang på omdømme og kundetilfredshet. Det er nesten et 1:1-forhold, sier Isaksen.

– Men når alt går på tverke og folk er forbanna, hva tenker du da?

– Når det feiler er det vondt og vanskelig. Da er det bare én måte å gjøre det på, og det er å fortsette å jobbe med det.

– Men hva tenker du personlig?

– Det går rett på vår evne og prestasjon, og den sitter dypt. Jeg kjenner det når vi ikke leverer. Det er for meg veldig ubehagelig.

– Kan du bli sinna?

– Altså. Jeg sitter med ansvar for leveransen vår. Hvem skal jeg da bli sint på? Jeg kan være sint på meg selv, sier han spørrende.

– Men vi kan ikke grave oss ned med det. Jeg kan være skuffet over at vi ikke får det til bedre. Men det er bare én måte å tenke på: Oppgaven er å gjøre det bedre, nemlig å ordne opp i de underliggende problemene og jobbe systematisk, sier Isaksen.

30 milliarder

Men vi nordmenn forlanger også mye. Vi betaler mye til jernbanen, omtrent 30 milliarder årlig i skattepenger og billetter. Da forventer vi at det er i orden. Eller så får vi bare kjøre bil, da.

– Du tror ikke nordmenn forlanger for mye?

– Vi er en nasjon som bruker kollektivtrafikk mye. Og sånn sett har Norge lykkes med det. Det at vi forlanger mye, det er vel et speilbilde av at vi ønsker det skal være bra. Det er mange diskusjoner om bompenger og parkering, men det underliggende er at man skal få til kollektivtrafikken så attraktiv at det blir førstevalget.

HIPPE KONTORER: Vy har kontorer i Bjørvika i Oslo. Der gror trærne langs veggene. Glassveggene og åpent kontorlandskap har tatt over for lengst.  Foto: Paul Weaver

Få er miljøvennlige

Og nordmenn er heller ikke så miljøvennlige som vi gjerne liker å tro vi er.

– Det er en trist kjensgjerning at 80 prosent av de som blir spurt i spørreundersøkelser sier de er opptatt av klima og miljø. 50 prosent sier de er villig til å betale litt mer for en miljøvennlig løsning. Men det er kun kun fem prosent som faktisk gjør det, sier Isaksen.

Med andre ord: Det viktigste er for oss å komme fra A til B på en rask og effektiv måte. Så får vi heller bøte på samvittigheten med litt ekstra kildesortering.

Dette skal bli din nye kollektivhverdag

Og nordmenn er blitt stadig mer avhengig av kollektivtrafikken. Og der skal Vy spille en viktigere rolle, hevder de. I Oslo og Akershus var det 371 millioner påstigninger i fjor.

– Siden privatbilen dominerte er det skjedd mye, hvordan blir fremtidens transporthverdag. Kan dere vurdere sparkesykler for eksempel?

– Ja, vi tenker slik. Hvis vi klarer å bygge et tilbud rundt buss og tog, som gjør det mer attraktivt å bruke det fordi du kommer helt frem, vil vi bidra til det. Det betyr ikke at du vil se Vy-sparkesykler med det første. Men det kan godt hende at vi kan få et fornuftig samarbeid med andre transportleverandører og legge det inn i appen vår, sier Isaksen.

Men han har ikke helt troen på at den nye trenden hvor det flommer inn sparkesykler i Oslo sentrum er løsningen på de trafikale utfordringene.

– Jeg har noen betenkeligheter rundt sparkesykkel. Fordi det er litt umodent, da. Jeg tror også at reguleringer rundt sykkel og annen trafikk vil endres. Umodent er nok et godt ord, sier han.

– Hva skjer hvis det tar helt av? Vi må tenke både på sikkerhet og forsøpling. Men logikken er der. Vi har allerede satt i gang bybil, og lagt inn flere av Vys ekspressbusser i appen. Hvis det blir enkelt og attraktivt for den enkelte, blir det mye enklere å velge kollektivt, sier han.

– Vi kan ikke sette oss ned å grine

Men alt går ikke bare godt for Vy, selv med nytt navn og store budsjetter. De har nylig tapt et anbud på Sørlandet, som utgjør 10 prosent av togtrafikken. Og i juni skal de konkurrere om «pakke nord». I gamle dager med NSB styrte de jernbanen enten de gjorde en god eller dårlig jobb. Nå må de konkurrere med hele verden om å kjøre tog i Norge.

– Vi hadde et godt kvalitetsnivå på det vi leverte. Men vi tapte på det vi kaller vederlaget, altså prisen vi tar fra staten. GoAhead (britisk konkurrent) trodde de kunne få høyere billettinntekter enn oss fordi de tror på en høyere passasjervekst, forklarer Isaksen.

– Men har konkurransen skjerpet dere?

– Ja. Den har skjerpet oss. Vy har virkelig gått inn i det og prøver å finne enda bedre kundeløsninger. Ambisjonene er å vinne de kontraktene. Det er ikke noen smågutter vi er opp mot. Skal du spille i Champions League må du være i stand til å komme på det nivået.

– Vi kan ikke sette oss ned å grine om vi har tapt ett toganbud. Vi må tenke på hva som skal til for å vinne det neste, sier Isaksen.

– Men hvis utenlandske aktører stikker av med alle kontraktene, vil ikke norsk jernbane være fullstendig utarmet til slutt?

– Hvis vi ikke klarer dette, er vi ute. Så enkelt er det. Politikerne har ønsket å gi oss den dytten med konkurranseutsetting. Og det er litt snålt, men når man blir satt på prøve, så finner man noen nye ressurser og muligheter.

– Jeg kan garantere at vi gjør absolutt alt vi kan, men jeg kan ikke garantere at vi vinner.

Svenskene elsker Vy

Rett over grensen for Norge har også Vy et busstilbud. I Sverige kjører de ekspressbusser som har skyhøy kundetilfredshet og topper omdømmeundersøkelse. Men hvorfor klarer de ikke det i Norge?

– Vi har en kommersiell busstjeneste i Sverige som tjener godt med penger, og gjør det godt på både omdømme og kundetilfredshet. Den har faktisk toppet omdømmeundersøkelser ni år på rad.

– Hvorfor er Vy bedre likt i Sverige enn i Norge?

– De norske ekspressbussene får gode skussmål på kundetilfredshet. Men i Sverige har de vært enda flinkere på å møte kundene og bruke sosiale medier for å nå dem.

– Leverer dere bedre for svenskene enn for oss nordmenn?

– Nei. Jeg vil si at bussvirksomheten er mye av det samme. Men vi har lyktes godt i Sverige med å få en kvalitetsposisjon.

– Litt salt

For å vinne norske tog, buss og andre kollektivreisende lover Vy-sjefen klarere språk.

– Men en ting jeg lurer på. Dere hadde en svær twitterkonto. Også legger dere den ned, og oppretter en ny. Og nå har parodikontoen flere følgere enn deres egen. Hva tenkte dere på?

– Det er alltid en vurdering i ettertid om det var klokt å gjøre det der og da. Men hensikten var å skape en ny plattform for kommunikasjon med kundene våre. Da tenkte vi at en ny twitter-konto var rett vei å gå.

– Synes du parodiene er morsomme?

– En del av det er veldig morsomt må jeg innrømme, selv om en del av det er ganske salt. Litt salt ja. Du må jo flire da.

– Du tok litt selvkritikk på det omstendelige svaret om sovevogner, men det var altså en stortingsrepresentant fra Høyre som som endte opp med å krangle med parodi-kontoen. Er virkeligheten blitt så parodisk at vi sliter med å se forskjell?

– Nei det håper jeg ikke. Vi må være ryddig, og få frem det som er tilbudet.

– Kan dere bli bedre på det?

– Det er jeg helt sikker på. Det kan nok politikerne også, sier Isaksen og ler høyt.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.