Den årlige rapporten om klimaets tilstand fra Det internasjonale energibyrået (IEA), «World Energy Outlook», ble lagt fram i dag, 13. november. Den regnes som et av de viktigste klimadokumentene.

I rapporten spås en økt oljeproduksjon helt til 2040, og en global temperaturøkning på hele 2,7 grader. Det er langt over målet i Paris-avtalen (under 2, helt ned mot 1,5 grader). Konsekvensene er mildt sagt dystre.

Rapporten er delt i tre, der «Current Policies» beskriver praksis som i dag, «Stated Policies Scenario» legger til grunn historiske data og vedtatt politikk, mens «Sustainable Development Scenario» ser på hva som skal til for å nå målene i Paris-avtalen.

Men rapporten får hard medfart av norske klimaeksperter. En temperaturøkning på 2,7 grader er svært alvorlig, men IEA tar grundig feil i sine analyser, mener Marius Holm, daglig leder i Miljøstiftelsen Zero. Han er mildt sagt skeptisk til rapporten.

Energibyrået kan fort kan oppfattes som et slags FN for klimaet, mener Holm, som peker på at IEA egentlig er interesseorganisasjonen for oljeimporterende land, altså en motsats til OPEC.

- Deres motiv er å holde oljeproduksjonen høy, som er gunstig for importørene, hevder Holm.

- Pakker inn budskapet i klimaretorikk

Zero-lederen mener det er svært lite trolig at oljeproduksjonen skal holdes så høy til 2040. Han viser til andre analyser, fra blant andre Bloomberg, Statkraft og McKinsey, som anslår en oljetopp på 2020-tallet:

- IEAs budskap er pakket inn i masse klimaretorikk, men motivet trer frem fordi de avviker så kraftig fra andre analyser. Hensikten er å sikre lave priser til oljeimporterende land. Skremselsbildet er positivt for oljeinvestorer, og rapporten blir referert til mange hundre ganger hver dag i hele verden. Imidlertid har de bommet så grovt på teknologiutviklingen at andre analysemiljøer har fått større troverdighet.

- De har spådd feil i ti år

Ifølge Marius Holm har IEA konsekvent bommet på teknologiutviklingen når de har laget sine prognoser:

- De klarer ikke å forestille seg at teknologi vokser raskt. De har spådd flat en utvikling i solenergi hvert år siden de begynte disse rapportene for over ti år siden. Derfor skaper de en pessimisme det ikke er grunnlag for.

Holm er overbevist om at vi snart vil få en eksponentiell vekst, altså en dramatisk rask økning, i utbredelsen av solenergi, kombinert med batteriteknologi som også gjør batteridrevet solenergi overkommelig.

- Vi ser stupende batteripriser - som også gjør batteristøttet solenergi mer aktuelt. IEA-scenariet er helt usannsynlig, for prisene fortsetter å falle - dette gjelder også vind på land og offshore.

Optimisme i Statkraft

Marius Holm er ikke alene om skepsisen til rapporten. I en kronikk i Aftenposten i dag skriver Julie Wedege og Henrik Sætness, begge titulert leder for politikk og strategi i Statkraft, at IEA har hatt for vane å ta feil:

«For det første forstår ikke Det internasjonale energibyrået dagens kostnad for utbygging av fornybar energi. For det andre teller ikke politisk vilje til å bidra til fremveksten av fornybar energi. Summen blir dobbelt feil [...] IEAs datasett om solkraftutbygging, som primært inkluderer år da teknologien var dårligere og prisene høyere, gir feil i prognosene», skriver de.

IEA undervurderer fornybarutviklingen, hevder Statkraft, som anslår en langt mer optimistisk utvikling:

«Vi anslår at verden kan få 80 prosent av sin kraftforsyning fra fornybare kilder i 2050. Det internasjonale energibyrået anslår en fornybarandel på 40 prosent.»

- Asia kommer for fullt

Ifølge Holm er utviklingen mot elektrifisering utvetydig i bilindustrien - han tror den store driveren blir nyttetransport, fordi det er her de virkelig store økonomiske besparelsene kommer. Han peker på symbolikken i at Mercedes sier de har laget sin siste forbrenningsmotor. Også i Sørøst-Asia, der kullkraftverkene utgjør den kanskje største klimahodepinen av alle, kommer elektrifisering for fullt, mener Holm.

- Dette ikke et europeisk fenomen, men kommer også i lavinntekt- og mellominntekt-land. Kina har 100 elbil-produsenter! Det store spørsmålet er om vi klarer å stoppe kullkraft i vekstøkonomiene. Det er kapitalintensivt å legge om til fornybar energi - dyrt å bygge, selv om det er gratis i drift. Siden investeringen er så kostbare, kan Norge bidra med klimapolitisk satsing ved å ta risiko for å bidra til å løfte fornybar og presse ut kull i Asia.

- Viktige scenarier

Rapporten fra IEA er viktig fordi den brukes i stor utstrekning av næringsliv og industri, mener Asbjørn Torvanger, seniorforsker i Cicero.

- Det er viktig å få med seg at de tegner tre scenarier, og gir klart uttrykk for at dette ikke er prognoser, men mulighetsbilder, sier Torvanger.

De tre scenariene beskriver utviklingen på tre måter:

  • Current policies - situasjonen dersom dagens klimapolitikk fortsetter
  • State of Policies - situasjonen om vedtatt politikk gjennomføres
  • Sustainable development - situasjonen dersom bærekraftmålene skal innfris


- Bærekraftscenariet i rapporten krever en reduksjon av CO2-utslippene med to tredeler innen 2050 - mange vil mene det er ganske friskt. I tillegg regner man inn en stor økning på sol og vind, sier Torvanger.

Scenariene henger i hop hver for seg, mener Torvanger, men får helt ulike konsekvenser.

- Ved «current policies» kan vi få en temperaturøkning på over 3 grader, mens det andre scenariet, om vedtatt politikk blir gjennomført, får vi en økning på 2,7 grader.

Her er oljeprisene og andre drivere slik de kan framstå med de ulike scenariene:

- Det mest interessante scenariet er bærekraftscenariet, som er basert på at landene når målene i Paris-avtalen. Dette gjelder jo ikke bare klima, men alle de 17 bærekraftmålene. Der får man et helt annet inntrykk av utviklingen av oljeprisen og andre drivere.

Ifølge IEAs beregninger forblir oljeprisen omtrent som i dag dersom bærekraftscenariet skal slå til, mens den nesten dobles om dagens politikk vedvarer.

- Men er det sannsynlig at bærekraftscenariet slår til?

- Dette viser hvor store og drastiske politiske endringer som kreves for å gjennomføre målene. Det er teknisk mulig, men krever en kraftig omlegging av politikken, både når det gjelder olje og andre fossilenergikilder. Man må ta et stort sprang for å nå klimamålene, sier Torvanger.