(SIDE2): Olav Chen brukte det han kaller «en usunn mengde tid til Nintendo-spilling» da han var barn og fikk lov til det han hadde lyst til.
Det samme kan ikke sies om Amy Chuas døtre, som verken fikk se på TV, spille dataspill eller ha med venner hjem.
LES SAKEN: Kalte datteren søppel
Foreldrene til Olav Chen (33) er fra Shanghai, selv er han født på Kongsvinger sykehus i Norge. Han er senior porteføljeforvalter i Storebrand Kapitalforvaltning og har økonomiutdannelse med mastergrad fra London School of Economics, i tillegg til en en cand.oecon-grad fra Universitetet i Oslo.
Han er altså meget suksessfull, men har hatt helt andre regler i sin barndom enn de reglene forfatter Amy Chua setter for sine barn.
- Men jeg fikk høre at jeg hele tiden måtte jobbe hardt. Jeg prøvde meg også på piano, men min motivasjon strakk dessverre ikke til og jeg prioriterte lek i stedet for, sier Chen.
Han har, som Amy Chua, kinesiske foreldre, men er selv ikke født i landet. Han mener mye av det Chua beskriver i sin bok «Battle Hymn of the Tiger Mother» stemmer overens med den kinesiske oppdragelsen mange, særlig i Kina, får.
- Spesielt med tanke på at foreldrene terper på jobbing og at du må gjøre en hard innsats. Du får ingenting gratis og selv om du har talent så må du jobbe hardt for resultatene. Å jobbe hardt er med andre ord en dyd, i motsetning til det man kanskje får følelsen av på skolen eller generelt i Norge, hvor man først og fremst skal skryte ned innsatsen, men allikevel gjøre det bra.
Ikke sjelden hører man: - Jeg har ikke lest til prøven. Og dysser ned innsatsen, selv om man har lest og det er en bra ting at man jobber hardt.
Klare for fremtiden
Chua mener at kinesiske barn blir forberedt på den verden som møter dem på en bedre måte og at barndommen er en slags læringsprosess. I sitt essay Why Chinese Mothers Are Superior i The Wall Street Journal kom det hele 7000 kommentarer. Teksten var hentet fra boka hennes «Battle Hymn of the Tiger Mother» og her dras det fram en rekke historier fra hennes egen rolle som mor.
Mange reagerer på hennes røffe læringsmetoder overfor døtrene og også Side2s lesere har reagert.
- Dette må være en mor uten samvittighet! Hvem gir et hjemmelaget kort tilbake til barnet sitt på 4 år og sier det ikke er bra nok?
- Jeg synes virkelig synd på barna.
- Umenneskelig!!! De skaper maskiner, ikke mennesker
Dette er bare noe av kommentarene, men kanskje er kulturen så annerledes at det blir vanskelig å forstå?
- Jeg er enig i at kinesiske foreldre forbereder ungene for fremtiden, ved å stille tøffere krav og ikke overbeskytte dem. Forberede dem på å takle motgang, og på den måten tøffe dem opp og sakte bygge opp selvtillit. Du må reise deg opp om du faller, gang på gang og ikke bare gi opp med en gang. Foreldre skal heller ikke være overbeskyttende, så de blir med andre ord ikke sydd puter under armene på, sier Chen.
Han påpeker at alt dette er stereotypiske forhold.
- Jeg misliker i utgangspunktet å lage stereotypiske fremstillinger, og det er masse nyanser her. Folk er forskjellige. Dessuten må jeg si at ingenting av dette har vært tilfellet for meg og mine søsken. Jeg fikk lov til alt, og brukte ikke minst trolig en usunn mengde tid til Nintendo-spilling.
Han medgir allikevel at det nok er noen som har en barneoppdragelse som Chua.
- Det fins nok de ekstreme som har en barneoppdragelse slik Chua beskriver. I den kinesiske kulturen er respekten for foreldre og eldre folk med erfaring gjennomsyrene. De eldste vet best og har viten for å unngå å gjøre feil om og om igjen. Dette henger vel mye igjen fra det Konfusianske tenkesettet, som også er gjennomgående i styresettet i Kina på mange områder, ikke minst myndighetene. Mange av poengene til Chua er likevel å sette ting på spissen for å få frem forskjellene.
Ofrer mer
I «Battle Hymn of the Tiger Mother» prøver Chua å forklare hvorfor den kinesiske læringsmetoden er den beste for barna.
- Alle kinesiske foreldre tror sine egne barn kan bli best, og er derfor ikke fornøyd med middelmådig innsats. Det er foreldrenes jobb å gjøre barna best mulig ellers gjør de ikke jobben sin
Chen mener på sin side at både vestlige og kinesiske foreldre vil at barna skal være suksessfulle.
- Kinesiske foreldre ofrer absolutt mye og mer for barna, selv om de kan være strenge. De er strenge fordi de mener det er til barnas beste og gjør dem sterke med selvtillit i fremtiden. De vil at barna skal ha suksess, fordi det også reflekterer at foreldrene er suksessfulle. Men sånn er vel alle foreldre uansett, sier han.