Gå til sidens hovedinnhold

Ornette på fransk

Den franske bassisten Jean-Paul Celea hyller retningsgiveren Ornette Coleman på et inderlig vis.

Jean-Paul Celea
Yes Ornette!
OUTNOTE Records/Naxos Norway

Til tross for at bassisten, bandlederen og professoren ved konservatoriet i Paris, Jean-Paul Celea, har rukket å bli 62 år, så har han greid å passere under min radar. Det er helt og holdent min feil, men sier nok også en hel del om hva og hvem vi blir eksponert for av europeisk jazz og europeiske musikanter hvis de kommer fra litt unna steinrøysa.

Celea er i utgangspunktet en klassisk skolert musiker. Etter å ha jobba i filharmonien i Strasbourg og i samtidsorkestre leda av Pierre Boulez, oppdaga han jazzens finurligheter og frihet og har siden samarbeida med storheter som Steve Lacy, Dave Liebman, Joachim Kühn, John Surman og John Scofield samt det som er av franske storheter, blant andre Michel Portal og Didier Lockwood.

I 2011 etablerte Celea en ny trio bestående av den unge og meget talentfulle saksofonisten Émile Parisien, som her kun spiller sopran, og den østerrikske trommeslageren Wolfgang Reisinger. Her møter vi trioen med dens debut-cd og de har funnet fram til unike og spennende måter å hylle et av sine store forbilder, Ornette Coleman, på. Trioen har tatt tak i både kjente, som «Lonely Woman», og hittil upubliserte komposisjoner av legenden. Med de mulighetene, både rytmisk og melodisk, som åpner seg uten et akkordinstrument involvert, gir trioen oss ganske korte, men desto mer poengterte tolkninger av en del av Colemans forunderlige verden. Til slutt får vi en soloversjon av Celeas egen låt «Cosy Penty» der han understreker hvilken enorm varme og vakre tone han har i bassen sin.

Det tok sin tid før Jean-Paul Celea «stakk innom». Når han først gjorde så har han gjort et meget solid inntrykk både av seg sjøl og av sin meget spennende trio. Merci!

Reklame

Siste sjanse: Salg på Pyton-helt, Pondus og mye annet

Kommentarer til denne saken