Gå til sidens hovedinnhold

På egen vei

Det cd-debuterende bandet Esp har lagt ut på ei reise de er helt aleine om.

Esp
Ambiguous Play
Øra Fonogam/Musikkoperatørene

Helt siden 2008 har Esp spilt en rekke konserter på klubber og festivaler rundt om i kongeriket. Hele tida har de vært besjela med et ønske om å forske i spesielle former for tonalitet og rytmikk og, til tross for at jeg ikke har hørt bandet eller musikken tidligere, så er jeg hjertens enig med dem at det nå var på tide å dokumentere hvor de har kommet.

Esp består av unge, sultne herrer med en solid teoretisk ballast fra blant annet NTNU i Trondheim. Gitaristen Espen Jørgensen Bjarnar, står bak de fleste låtene og er også opprinnelsen til bandnavnet, Tomas Järmyr på trommer, Dan Peter Sundland på bass og Arne Torvik på både akustisk og elektrisk piano, har vært med i forskerbobla hele veien og bandet har også vært en del av Jørgensen Bjarnars masterarbeid ved NTNU. Når de så har fått med seg sin mentor John Pål Inderberg på barytonsaksofon på tre av de seks låtene, så er det mer enn en indikasjon på at det er musikk med substans vi blir presentert for.

Tittelen “Ambiguous Play” henspeiler på at Esp har et ønske om å finne ut hvordan tvetydighet kan uttrykkes i musikk. De har jobba mye med å spille både rytmer og harmonier i flere lag og sjøl om det kan høres intrikat og nerdete ut – og det er det jo – så er det likevel lett tilgjengelig, annerledes og ikke minst spennende.

Esp har hatt et ønske om å by oss en unik lytteropplevelse og det har de greid. Låtene, med navn som “Northug” og “Messi”, skaper en rekke spennende stemninger det være seg i balladeverden eller i heftigere tempi og vi blir også servert en tøff og groovete jazzrocklåt. Alle har mye å fare med som solister, spesielt de to fra verdens vakreste jazzby Molde, Jørgensen Bjarnar og Torvik, gir oss mange prov på det, men det er likevel kollektivet Esp som drar dette til et unikt sted.

Reklame

Her får du tak i den nye Pondus-boka

Kommentarer til denne saken