Gå til sidens hovedinnhold

På vei mot stjernene

Marius Neset fra Os utenfor Bergen er i mine ører på vei opp i det ypperste tetsjiktet blant verdens saksofonister. Sånn er det bare med den saken!

Marius Neset
Birds
Edition Records/Musikkoperatørene

Etter at Marius Neset var ferdig med videregående, gjorde han ikke det mange håpefulle norske jazzmusikere gjorde: Han begynte verken på jazzlinja i Trondheim eller på Musikkhøgskolen i Oslo. Han tok derimot turen helt til Kongens by København allerede som 18-åring for å begynne studier ved Rytmisk Musikk Konservatorium og har siden blitt værende der. Sikkert mye av den grunn har det tatt tid før vi har fått ørene opp for Neset her hjemme, men de seineste åra har oppmerksomheten kommet - og du verden så fortjent det er. I fjor var Neset ansvarlig for det store bestillingsverket under Moldejazz og de som ikke visste hvem og hva han var før den formidable konserten, vet det så avgjort nå. Samarbeidet han har hatt med tubaisten Daniel Herskedal har også vært med på å gjøre Neset stadig mer synlig her hjemme og godt er det – det er nemlig en musikant i verdensklasse vi har med å gjøre.

Med “Birds” gir han oss oppfølgeren til “Golden Xplosion” som kom for to år siden. Der slo han voldsomt fast at han var veldig på vei til et spennende sted og her kommer bekreftelsen. Sammen med sitt faste band bestående av trommeslageren Anton Eger, vibrafonisten Jim Hart, bassisten Jasper Høiby og pianisten Ivo Neame og en rekke ekstra-musikanter, blant andre Daniel Herskedal på tuba, trekkspilleren Bjarke Mogensen og lillesøster Ingrid Neset på fløyter, tar Marius Neset oss med på ei forunderlig, tøff og unik reise.

Først og fremst må vi slå fast at Neset er en sopran- og ikke minst tenorsaksofonist som har få om noen begrensninger. Han er i besittelse av en teknikk som knapt noen siden salige Michael Brecker kan skryte på seg og han benytter teknikken utelukkende til å skape musikk – her er det aldri snakk om show off. Som hos de beste improvisatører/komponister så er det vanskelig å vite hvor grensa går mellom det komponerte og det improviserte og når så elementer av Stravinsky, Charles Ives, Steve Reich, norsk folkemusikk, Wayne Shorter, hans lærer Django Bates og nevnte Michael Brecker går opp i en større enhet med Nesets bumerke på seg, så er det lett å skjønne at dette er noe helt for seg sjøl.

Mitt eneste lille ankepunkt underveis her er at Neset vil litt for mye. Noen ganger er det litt for mye “informasjon” å forholde seg til – det haster ikke, han har maaaange tiår på seg til å fortelle hvem han er og hvor han er.

Marius Neset er i mine ører det største som har skjedd saksofonen her hjemme siden Jan Garbarek staka ut kursen på slutten av 60-tallet. Han er på veldig god vei allerede og med den intensiteten, virtuositeten og trøkket han har med seg, vil årene som kommer bli usedvanlig interessant å være til stede på. Marius Neset har tatt av!

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien gratis

Kommentarer til denne saken