Gå til sidens hovedinnhold

Den beste påskekrimmen

Disse bøkene får deg til å bite negler, ifølge forfatterne og forlagene.

(SIDE2:) Påske betyr krim. Krim i bokform, på TV eller radio. Det skal være skummelt, engasjerende og overraskende. Du skal bite negler og skvette av den minste lyd på hytta.

Men utvalget er altfor stort. Derfor tok Side2 kontakt med et knippe forfattere og forlag - her er bøkene du bør kjøpe før ferien:

KURT AUST:

Forfatteren har blant annet skrevet kriminalromanene «Verdens dag», «Den tredje sannhet», «Hjemsøkt» og «Når døde hvisker».

Aust anbefaler: «Den rasende horden» av Fred Vargas.

- Boken er helt fersk på norsk, så jeg har ikke fått lest den ennå, men gleder meg som et barn. Holder den bare tilnærmelsesvis samme nivå som den franske krimdronningens øvrige bøker, så byr boken på utrolig herlige mennesketyper, lavmælt humor, groteske scener, sugende spenning, et sanseligt, godt språk, og ikke minst et plot som i lange tider lukter overnaturlige vesener og krefter, men likevel lander med begge beina på bakken - og etterlater deg med lysten til å lese en ny Fred Vargas, nå, med en gang! mener Aust.

LARS KEPLER:

Alexandra Coelho Ahndoril og ektemannen Alexander Ahndoril er «Lars Kepler». De står bak blant annet krimserien «Hypnotisøren», «Paganinikontrakten» og «Ildvitnet».

Kepler-ekteparet anbefaler: Alt av Dennis Lehane

- Les noe av Dennis Lehane, vi klarer ikke å velge, men alt av ham. Lehane har veldig originale fortellinger, og begir seg inn i mørket. Han har kompliserte moralske fortellinger, og han forstår menneskets voldsomhet. Han gjør det på en litterært måte, og får leseren nært, sier Kepler-duoen.

JØRGEN BREKKE:

Forfatteren har skrevet «Nådens omkrets» og «Drømmeløs».

Brekke anbefaler: «No Contry for Old Men» av Cormac McCarthy.

- I år syns jeg vi bør velge en påskekrim litt på siden av sjangeren og foreslår like godt Cormac McCarthys, No Contry for Old Men. Handlingen er lagt til grenseområdet mellom USA og Mexico i 1980, og forteller om en narkotikahandel som har gått over styr ute i ørkenen og en koffert med penger på avveie. Vi møter en av litteraturens mest motbydelige og fascinerende skurker i leiemorderen Anton Chigurh. Etterforskeren i boka er Sheriff Ed Tom Bell, en lakonisk krigsveteran som sliter med å ta inn over seg brutaliteten i forbrytelsene han etterforsker. Dette er mer enn en krim. Det er brutalt, poetisk og velskrevet. Kort og godt stor litteratur, sier Brekke, og legger til:

- Men om du heller så for deg et forslag fra årets bokvår, anbefaler jeg Johan Teoriens, Santa Psyko. Dette er snikende uhygge på sitt beste. Det handler om mørke korridorer og mørke sinn, barnehager og barnemordere på et svensk mentalsykehus. Guffent.

ULRIK HØISÆTHER:

Forfatteren debuterte i fjor med «Pokerfjes», som er en planlagt serie med krimheltinnen Eveline Enger.

Høisæther anbefaler: Minnesota-Trilogien til Vidar Sundstøl.

- Jeg vil for påsken 2012 gjerne få slå et slag for den blodferske samlepocketen med Minnesota-Trilogien til Vidar Sundstøl. Her er det jaggu valuta for pengene, med hele 822 sider krim! Man får jo faktisk tre bøker for prisen av én, og slikt liker jo vi forfattere med økonomibakgrunn. Men mest av alt reddes påskelesningen av at det er en fordømt god krim, med skyhøy litterær kvalitet. Pocketen er også av en slik fysisk størrelse, at den med hell kan benyttes som slagvåpen på afterski, sier Høisæther.

JØRN LIER HORST:

Forfatteren står bak bøker som «Nøkkelvitnet», «Nattmannen», «Bunnfall» og «Vinterstengt».

Horst anbefaler: «Jeg vet hvem du er» av Yrsa Sigurdardóttir.

- Av årets utgivelser passer kriminalgrøsseren «Jeg vet hvem du er» av den islandske forfatteren Yrsa Sigurdardottir godt til påske. Forfatteren spiller på det overnaturlige og uforklarlig. Tre unge mennesker pusser opp et hus i et gammelt fiskevær på nordvestkysten av Island. Vinteren er i anmarsj og de begynner å ane at de ikke er alene på den forlatte halvøya. Samtidig blir en ung lege Ísafjörður dratt inn i etterforskningen av et selvmord. Avdøde er en eldre kvinne som ser ut til å ha vært besatt av legens sønn, som ble borte tre år tidligere – og fremdeles er forsvunnet. Med en snedig oppbygd historie, mesterlige naturskildringer og helt spesielle rammer rundt handlingen, sniker historien seg inn under huden, sier Horst.

LIZA MARKLUND:

Denne svenske damen står bak en rekke romaner, og er best kjent for krimbøkene om Annika Bengtzon.

Marklund anbefaler: «I tystnaden begravd» av Tove Alsterdal

- «I tystnaden begravd» er veldig bra. Hun er den neste store stjernen. Men jeg tror ikke den har kommet på norsk (det har den heller ikke, jour.anm.). «Tre sekunder» av Roslund og Hellström kan jeg også anbefale. Det er en veldig, veldig rå og troverdig historie fra svenske fengsler.

ULRIK IMTIAZ ROLFSEN:

Regissøren av blant annet «Izzat» og «Taxi» romandebuterte med «Gass» i år.

Imtiaz Rolfsen anbefaler: Robert Wilsons bøker.

- Selv er jeg fan av Robert Wilsons spanske og portugisiske bøker. Det er så bra karakterer og spennende bøker. Jeg liker spesielt «Et lite drap i Lisboa» og «Den blinde mannen i Sevilla». Jeg digger også å lese Grisham. De som ikke har lest ham ennå, bør bare sette i gang med «The Firm». Jeg liker bedre spenningsthrillere enn rene drapsgåter. For eksempel John le Carré. Siden det er påske vil jeg også anbefale «Lucifers evangelium» av Tom Egeland, siden den også tar for seg det religiøse temaet.

HANS OLAV LAHLUM:

Forfatteren har gitt ut flere politiske bøker, og har også gjort suksess med krimbøkene «Menneskefluene», «Satellittmenneskene» og «Katalysatormordet».

Lahlum anbefaler: Påskekrimsamlingen til CappelenDamm

- Jeg har nettopp lest påskekrimsamlingen til CappelenDamm, hvor jeg har en av novellene. Liker du noveller, scorer den sterkt. Den siste boka jeg ble ferdig med var Chris Tvedts «Av jord er du kommet». Jeg likte den! Nå skal jeg lese Jørgen Brekkes «Drømmeløs».

TOM EGELAND:

Forfatteren står bak flere spenningsromaner, og er mest kjent for bøkene om Bjørn Beltø.

Egeland anbefaler: «Ildmannen» av Torkil Damhaug

- Det finnes jo et vell av gode og spennende romaner å velge blant for den leselystne. Ett godt tips er årets vinner av Rivertonprisen. Torkil Damhaugs «Ildmannen» er spennende, velskrevet og tar opp viktige emner. Men hvorfor bare lese krim? Merethe Lindstrøm ble tildelt Nordisk råds litteraturpris for «Dager i stillhetens historie». Gi den sjanse, da vel!

Forlagene
Forlagene

Kagge mener:
«Salamandergåten» av Jørn Lier Horst. Endelig en ny, moderne krimbok for unge i alderen 9-14 år som er skikkelig spennende. Horst bruker sin erfaring fra politiet til å ta leserne med inn i ukjent territorium: Bak politisperringene og til åstedene, gir dem ledetråder, eller «clues», til hva forbryterne kan ha etterlatt seg av spor og lærer dem både kriminalteknikk og filosofi underveis. «Salamandergåten» er en kritikerrost bok som vi måtte trykke nytt opplag av allerede dagen etter lansering!

Schibsted mener:
«Grisefesten» av Leif GW Persson, som er hans debutroman fra 1978 – en klassiker innen svensk krim. Grisefesten er den første romanen om Lars Martin Johansson og kollegene hans. Boken er basert på en sann historie og slo ned som en bombe da den ble utgitt i 1978. Romanen ble også filmatisert, som Mannen fra Mallorca.

«En varm maidag blir det begått et frekt postran i Stockholm sentrum. 14. juli skjer det en trafikkulykke – en mann blir påkjørt og drept. Julaften samme år blir et lik funnet i en redskapskasse på en av byens kirkegårder. Kan det være en sammenheng mellom hendelsene?»

Aschehoug mener: Dansken Jussi Adler-Olsen med Journal 64. Dette er den 4. boken om Avdeling Q og Carl Mørck. Adler-Olsen dominerer fullstendig bestselgerlistene i Danmark. Fine hovedpersoner og gode plot.

Om boken: «Helt fram til 1950-tallet ble «upassende» kvinner deportert til den lille øya Sprogø, der misbruk, tvang og svik var hverdagskost. Dit kom også den unge Nete Hermansen, og derfra klarte hun å unnslippe - trodde hun. Den dagen fortiden innhenter henne, blir også starten på en av Avdeling Q's mest kompliserte saker.»

Juritzen mener: «Lobotomisten» av Eirik Husby Sæther. Vi blir med inn i hodet på den hjernevaskede pastorsønnen Johannes og tar del i tanker vi aldri kunne tro ble tenkt. Johannes vil kurere syndige kvinner slik at de ikke kommer til helvete. I en lærebok fra 1800-tallet leser han at seksuell appetitt ble sett på som galskap og den anbefalte kuren var å påføre pasienten frykt, smerte og i verste fall, å lobotomere dem.

Når Johannes kidnapper samboeren til den forhenværende fallskjermjegeren Tom Stohl starter en intens jakt på «lobotomisten». I vanlig krim finner du gjerne ikke ut hvem skurken er før på de siste sidene i boken. I Lobotomisten følger vi den «slemme», du får hvite hvorfor han gjør som han gjør, og motivet blir klart. Det er ekstremt voldsomt og en fysisk krevende bok å lese. Det er en prøvelse i menneskelig ondskap. Du er herved advart. Eirik Husby Sæther er 27 år og jobber som kriminaletterforsker ved Oslo politikammer. Lobotomisten er hans debutroman og han holder på med oppfølgeren.

Cappelen Damm:«Jenta med snø i håret» av Ninni Schulman.

Jenta med snø i håret er en uoppdaget perle! Schulman omtales av mange som den nye, svenske krimdronningen, og kritikere har rett i at dette er en vellykket blanding av Camilla Läckberg og Liza Marklund. Som Marklund har Ninni Schulman vært journalist, og inspirasjon til boka fikk Schulman da hun var nyhetsreporter for Expressen og dekket en rettssak med forgreninger til sin egen hjembygd, Hagfors. I Jenta med snø i håret handler det om uhyggen bak den idylliske fasaden i Hagfors og Värmland. En av bygdas jenter forsvinner, og journalisten Magdalena begynner sine egne undersøkelser. Hun innser raskt at den lille småbyen gjemmer på dystre hemmeligheter. Schulman drømte om å skrive en bok som vennene skulle lese i ett strekk under parasollen. Det gikk i oppfyllelse, men boka passer minst like godt til lesing i solveggen på hytta!

Gyldendal: «Stolpesnø» av Marit Reiersgård. En perfekt krim til en snøløs påske.

Marit Reiersgård har skrevet en landsbykrim fra et lite tettsted i Norge; Stolpesnø.

Alle som har vokst opp på et lite sted i Norge vil kjenne igjen følelsen av at alt du gjør blir sett av noen, lagt merke til, pratet om, fordi alle kjenner alle. Og hva skjer på et slikt sted når et lite barn i rosa bobledress går ut i snøføyka og blir borte. Hvem vet noe? Hva er det som ikke sies? Og hvorfor har ingen sett noe? Politietterforskerne har ingen lett jobb med å finne ut av hva som egentlig skjedde, for her er det mange som unnviker sannheten av ymse årsaker.

Kommentarer til denne saken