Gå til sidens hovedinnhold

Hjertevarmt om homoadopsjon

«Patrik 1,5» er en sjarmerende, men forutsigbar svensk feelgood-film om to menn og en veldig stor baby.

Patrik 1,5 - Sverige 2008- Regi: Ella Lemhagen. Med: Gustaf Skarsgård, Torkel Petersson, Tom Ljungman, Annika Halin

Aldersgrense: 11 år

Göran og Sven er nygifte og nyetablerte i rekkehus og forstadsidyll, og drømmer om å komplettere lykken ved å adoptere et barn. Realiseringen lar imidlertid vente på seg, for selv om søknaden deres er innvilget, er det ikke lett å finne et barn fra et land som godtar homofile adoptivforeldre.

Omsider får de et brev med den gledelige nyheten om at de skal overta foreldreretten til lille Patrik på 1,5 år. Overraskelsen er enda større da et rotløst problembarn på 15, også ved navn Patrik, dukker opp isteden. Når paret endelig innser det vi i salen har skjønt for lengst, nemlig at det er snakk om en kommafeil i det opprinnelige adopsjonsbrevet, har den krevende tenåringens tilstedeværelse allerede satt fyr på rosenes leir. Og for adoptivbarnet selv er det omtrent like uaktuelt å bo hos to «jävla bögar» som å returnere til ungdomsanstalten.

«Patrik 1,5» er en inkluderende feelgood-komedie som aldri lar deg lure på hvor den skal hen. Det kan være litt irriterende å vente på vendinger man vet vil komme, men sjarmen og varmen holdes i live av en rekke fine og morsomme situasjoner, samt godt valgte skuespillere i samtlige sentrale roller. Spesielt da Gustaf Skarsgård (en av Stellans tre skuespillersønner) og Torkel Petersson (mest kjent fra «Jalla, Jalla») som henholdsvis Göran og Sven.

Tom Ljungman som Patrik er heller ikke dårlig, men lider litt av at manusforfatterne ikke har turt å gjøre ham ordentlig farlig. Karakteren er hakket for søt til å framstå som en troverdig ungdomskriminell, og dramaet hadde tjent på å tilspisse konfliktene mellom ham og den drikkfeldige og ustabile Sven.

Jeg synes også filmen kunne slått flere sprekker i forstadsfasadene ved å gå dypere inn i sine bifortellinger, framfor å bruke så mye tid på scener hvor hovedpersonene står og føler til stemningsfull musikk.

Men det skal heller ikke underkjennes at dette er en film som først og fremst ønsker å la folk kjenne litt varme i brystregionen, som en slags «Änglagård» fra Suburbia. Og det gjør unektelig godt å se en underholdende komedie som klarer å formilde et viktig budskap med både klarhet, tydelighet og en viss brodd. «Patrik 1,5» er en svært sympatisk film, som gjennom hjertevarmende humor og engasjerende karakterer sprer både glede og aksept.

SE VIDEO AV PATRIK 1,5

HTML EMBED
video_embed(12257,1);
Reklame

Dette påskeegget er nesten for godt til å være sant

Kommentarer til denne saken