NYDALEN (Nettavisen:) 23-åringen fra Stavanger studerer organisasjonspsykologi, HR og ledelse ved BI i Nydalen i Oslo. Hun leier i et kollektiv på Løren i Oslo øst sammen med to andre.
Røsand anslår at hun må ut med ca. 7000 kroner i måneden bare i husleie, og så kommer strøm i tillegg. Intervjuet ble gjort før regjeringen og SV ble enige om en engangsutbetaling på 1500 kroner til studentene.
– Jeg får utbetalt 8400 kroner fra Lånekassen per måned. Når jeg får utbetalt stipendiet, går det med til husleie, Ruter-billetten og mobilregningen. Da har jeg 200 kroner igjen til andre utgifter, sier Røsand, når vi treffer henne på BI-bygget.
Ett grep kan gi deg opptil 75.000 kroner ekstra på konto: – En no-brainer
Helt avhengig av jobben
– Så hva gjør du da?
– Da har jeg heldigvis en jobb som gjør at jeg i hvert fall får til mat og drikke resten av måneden. Avhengig av hvor mye jeg jobber, får jeg utbetalt mellom 8000 kroner og 10.000 kroner i måneden.
Hun er nødt til å jobbe åtte vakter hver måned for at økonomien skal gå rundt.
– Jeg jobber 12,5 timer i uken på et treningssenter og kan ta på meg flere vakter fra andre sentre, så jeg har muligheter for å jobbe mer hvis jeg ønsker det.
Røsand er langt fra alene om å merke de tøffere tidene. I en månedlig undersøkelse fra inkassoselskapet Intrum utført av Kantar oppgir stadig flere at de vil få større problemer med å betale regninger neste måned. Intrum spør i disse undersøkelsene rundt 1100 personer om de har hatt problemer med å betale lånet eller regningen den seneste måneden.
Her er skattegrepet som demper rentesjokket
Prisveksten verst
Og det er ikke rentene som er det verste. Over dobbelt så mange melder at de har problemer med økende priser, sammenliknet med å betale renter.
Hele syv av ti oppgir at grunnen til betalingsproblemene kommer som følge av de høyere prisene.
– Vi ser i septemberundersøkelsen at det er noen flere enn i august som sliter. Men det er langt flere som forventer betalingsproblemer i neste måned enn de som har problemer nå.
– Det mest interessante er årsakene til de som har problemer. Høyere priser på vanlige tjenester peker seg klart ut som en enkeltfaktor, sier sjefanalytiker Morten Trasti i Intrum til Nettavisen.
Trasti sier at for hver måned vokser prisene vokser betydelig mer enn lønningene. Flere nærmer seg derfor grensen for hva de kan tåle. Men de høyere rentene kommer nå krypende inn og skaper problemer, i tillegg til uforutsette utgifter.
Dramatisk
– For de som sliter med alvorlige betalingsproblemer, har det derimot skjedd noe dramatisk i livet, som samlivsbrudd, at ektefellen har dødd, eller at bilen har totalkræsjet, sier Trasti. Kun 8 prosent svarer at generelt manglende kontroll på privatøkonomien er hovedårsaken til at de sliter.
Røsand merker som alle andre i Sør-Norge skyhøye strømpriser, støtte til tross.
– Vi så på strømfakturaen fra august at det for tre måneder var 3000 kroner totalt for en person. Varmt vann er ikke inkludert i husleien, forteller Røsand. Hun har derfor endret vanene, som når på døgnet hun dusjer.
– Ja, jeg følger med på VGs oversikt over strømprisen hver dag når det er gunstig å vaske klær og å bruke oppvaskmaskinen. Jeg bruker ikke tørketrommelen og har ennå ikke satt på varmen på ovnen, heller ikke varmen i gulvet, jeg venter til desember når det er kaldt
Røsand sier at gjennom det første semesteret i Oslo høsten 2019, lånte hun hver måned tusen kroner av moren, blant annet til mat. Den gangen hadde hun ikke jobb ved siden av.
Nå trygler nordmenn banken om hjelp: – Sier de må selge huset hvis renta øker mer
Verre på noen måneder
– Synes du det er tøffere i dag enn for et år siden?
– Ja, jeg synes til og med det er tøffere nå enn det var før sommeren. Jeg merker det typisk på matvarer som jeg trenger til frokost og middag.
Hun sier hun ikke er en av de studentene som går på byen hver uke eller helg. Sosiale utgifter holdes på et minimum.
Røsand har også gjort noe alle økonomieksperter anbefaler: Sette opp et månedsbudsjett for faste utgifter til husleie, mat, strøm osv. Hun anslår at hun bruker 5000 kroner i måneden til mat. Et månedskort i Oslo koster 489 kroner for studenter.
Telefonregningen utgjør rundt 1000 kroner i måneden. Røsand har en såkalt switsj-.avtale, der hun også betaler for telefonen, men sier at det blir billigere for henne.
Maksbeløp per uke
– Er du bekymret over økonomien?
– Ja, jeg tenker veldig mye på økonomi og om jeg har penger ut måneden og til neste lønning eller til neste stipendutbetaling. Jeg tenker hver uke at jeg skal bruke maksimalt dette beløpet, slik at jeg kanskje har noe til overs. Men som oftest går jeg enten i null eller i minus hver måned, erkjenner Røsand.
Hun synes det er vanskelig å ringe moren eller faren og spørre om hun kan låne penger til mat den siste uken før hun får utbetalt stipendiet.
– Men så har jeg lært at jeg vil heller spørre de om å få litt ekstra enn å bruke opp kredittkortet mitt eller be banken om hjelp.
Røsand sier hun har kredittkort, men bruker det kun i utlandet eller når hun absolutt må. Gjennom appen «Mattilbud» får hun oversikt over alle tilbudene i avisene, som hun sjekker hver uke. Netflix-abonnementet lånes av foreldrene.
Eksplosjon i bokostnadene: Huseiere kan gå på en millionsmell
Varierer
– Som student er det nå veldig vanskelig å dra på ferie eller gjøre sosiale ting, sier Røsand, som er aktiv i studentmiljøet på BI.
– Er studenter flinke til å kutte i sosiale utgifter for å betale nødvendige regninger?
– Det varierer nok veldig ut fra hvilken sosial gjeng du er i og hvilken skole du går på. Men jeg tror de fleste innser nødt til å kutte på de sosiale tingene for at ting skal gå rundt, svarer Røsand.
– Boligprisene i Oslo er skyhøye, hvordan ser du på muligheten for å kjøpe deg en leilighet?
– Jeg tenker at jeg kommer til å bo hos mamma og pappa når jeg er ferdig med å studere.
Sparetrend er så effektiv at folk blir provosert: Matthias (30) har helt vanlig lønn – får millioner på konto før han er 40
Minimalt
– Når du ser fremover, frykter du at det blir enda verre?
– I statsbudsjettet for neste år håpet jeg at studenter skulle få mer støtte, men det opplever jeg ikke at de får. Det blir vel en økning på 200 kroner i måneden, som det er hvert år.
Røsand har en bachelorgrad fra før og er nå oppe i 500.000 kroner i studiegjeld. Semesteravgiften på BI er rådyr, hele 72.800 kroner per år. Heldigvis dekker Lånekassen det aller meste av dette. Men tilbakebetalingen på studielånet starter syv måneder etter at utdanningen er ferdig.
– Det er en langsiktig stressfaktor. Jeg merker at jeg stresser mye mer om hvordan det blir i fremtiden, hvor er det jeg skal være etter studiene. Men jeg prøver å fokusere på det som er nå.
Det er ikke noe nytt at studenter generelt har dårlig råd, men med minimale inntekter er de sårbare. På spørsmål om hvilke grupper som får det tøft fremover, svarer Trasti:
To utsatte grupper
– Det er to hovedgrupper som er økonomisk sårbare. Den første gruppen er de med høy gjeldsgrad som får større problemer etter hvert som renteutgiftene går betydelig opp. 5 prosent av husholdningene har en smalet gjeld på minimum fem ganger inntekten.
– Den andre gruppen er de med lav inntekt, som har små marginer fra måned til måned i hverdagsøkonomien. De som har lav inntekt, må kutte forbruket når prisene øker, mens de med høy inntekt kutter sparingen. Det er ingen tvil om at det er vanskeligst å kutte forbruket, svarer Trasti.
De med lavere inntekter får også svi fordi prisveksten har vært sterkest på nødvendighetsvarer. Enkelte husholdninger bruker hver måned en stor andel av inntekten på nødvendige utgifter, som mat.
– Levekostnadene for disse husholdningene kan derfor ha økt betydelig mer enn den generelle konsumprisveksten, sier sjefanalytikeren.
Mindre inkassogjeld
Det er likevel lyspunkter. Sammenliknet med mars 2020 er 70 prosent av misligholdt inkassogjeld borte, det samme er hvert annet boliglån borte til inkasso.
– Det er svært få som svarer at de har problemer med å betale lånet. På inkassosiden er det veldig lite rentebærende gjeld som misligholdes. Vi har hatt nullrente ganske lenge, og i flere år var det begrensede muligheter bruke penger.
– Husholdningene hadde d flere svært gode år bak seg, vi var i en høykonjunktur med rekordlav ledighet og mange i jobb. Størrelsen på bufferkonten hadde økt, sier Trasti. Misligholdte lån begynte å dabbe av før Gjeldsregisteret kom.
– Det første fallet kom da alle som ville, kunne få betalingsutsettelse under pandemien. I etterkant har utlånsveksten til kredittkort falt betydelig, og etter at samfunnet åpnet opp igjen, har vi ikke sett at mislighold kredittkort har tiltatt, sier sjefanalytikeren.