Gå til sidens hovedinnhold

Nervøst etter mer irsk uro

Euroen og markedene falt tilbake etter politisk bråk i Irland.

Irland blir kastet ut i en ny krise da den ferske optimismen fikk seg et kraftig skudd for baugen mandag kveld. Fra opposisjonen i landet ble det fremmet krav om at to sentrale regjeringsmedlemmer skulle gå av og at det skulle skrives ut nyvalg.

Markedene hadde reagert positivt på utviklingen i Irland. Euroen styrket seg mot dollaren og pilene pekte oppover. Men oppturen ble kortvarig. Ved første tegn til politisk uro snudde markedene og euroen falt tilbake.

Tirsdag morgen er euroen tilbake til en kurs på 1,3 mot dollaren og 8,17 mot den norske kronen.

Manglende troverdighet
Etter at regjeringen søndag ba om krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF), mente enkelte kommentatorer at den har mistet all tillit.

- Håndteringen av det som har skjedd de siste ti dagene, har ødelagt det som var igjen av regjeringens troverdighet. Dens tid er over, skriver Stephen Collins i Irish Times.

Fianna Fail har sittet i regjering nesten uavbrutt fra 1987, bortsett fra en 3 års periode fra 1994-1997. Partiet får en stor del av skylden for den økonomiske situasjonen Irland befinner seg i.

Politisk uro
- Regjeringen vil neppe overleve lenge nok til å kunne få et budsjett vedtatt. Nå trenger vi umiddelbart nyvalg, med et klart parlamentarisk flertall, slik at vi kan forberede den fireårige økonomiske planen, sammen med forhandlinger med EU og IMF om en budsjettramme for 2011, sier Enda Kenny, talsmann for Fine Gail.

Han får støtte fra Labour-leder Eamon Gilmore.

- Jeg vil foretrekke å få oppløst nasjonalforsamlingen i dag. Så kunne vi holdt nyvalg så tidlig som loven tillater det. Det ville åpne for valg av en ny regjering innen midten av desember, sa Gilmore mandag.

Og det er ikke bare opposisjonen som er på krigsstien.

- Irlands miljøparti De grønne, har etter tre år i som et av to regjeringspartier gått lei, sa John Gormley på en presskonferanse, mandag kveld.

Gormley Krevde samtidig et vedtak om dato for et nyvalg og foreslo selv, i slutten av januar. Dog er ikke de grønne villig til å tre ut v regjeringen med umiddelbar virkning.

- De grønne vil bli sittende i regjering inntil de krisetiltakene som er foreslått blir vedtatt, sier Gormley.

Truet med å stemme imot forslag
Neste slag mot midjen kom da to parlamentsrepresentanter truet med å stemme imot de foreslåtte innstramningstiltakene. Disse representantenes stemmer er regjeringen avhengig av for å kunne fatte et majoritetsvedtak i parlamentet.

En av representantene er Michael Lowry. Hans største krav er at de to største opposisjonspartiene, Fine Gael og Labour ,skulle være deltagende i beslutningsprosessen for at han skulle stemme for budsjettforslaget.

Men både Labour og Fine Gael krever umiddelbart nyvalg, ifølge Reuters.

Men statsminister Brian Cowen avviser kravet og kunngjorde mandag at han blir sittende inntil videre, eller i hvert fall til opposisjonen bøyer av og godtar krisebudsjettet han snart vil legge fram for nasjonalforsamlingen.

- Dette er et typisk eksempel på et tilfelle der det store politiske bildet er viktigere hvert enkelt partis interesser, sa Brian Cowen, Irlands statsminister, mandag kveld.

Og han fortsatte:

- Jeg oppløser parlamentet og skriver ut nyvalg når vi har fått viktige prosesser i gang, sa han med sterk henvisning til at landets budsjett for 2011 må godkjennes først.

Fortsatt selvstendig
Den politiske uroen er utløst på grunnlag av irenes frykt for å miste sin uavhengighet.

Irlands finansminister Brian Lenihan forsøker etter beste evne å overbevise irene om at den økonomiske støtten ikke betyr at landet har mistet selvråderetten.

Mandag understreket han på det sterkeste at neste års budsjett, som skal legges fram 7. desember, ikke er et diktat fra EU og IMF. Han sa også at EU og IMF har sett på regjeringens økonomiske plan for de fire neste årene, uten at de ser ut til å kreve vesentlige endringer.

Pengestøtten
Hvor stort Irlands lån fra EU og IMF blir og hvilke betingelser som skal knyttes til støtten, er ennå uklart. Summen er ventet å komme opp i 80-90 milliarder euro, mindre enn de 110 milliardene som Hellas har mottatt. Til tross for dette et lånet til Irland høyere sett i forhold til landets bruttonasjonalprodukt og antall innbyggere, skriver dn.no

- Den finansielle støtten til Irland er ikke uten krav, sier Jürgen Stark, styremedlem i den europeiske sentralbanken.

Han fortsetter:- Om ikke Irland greier å leve opp til vilkårene for støtten så kommer den til å stoppes. Og han understreker at krisen er langt ifra over for Irland.

- Krisen har bare byttet form fra krise i banksektoren til en statsfinansiell krise, sier Stark.

Les flere saker på NA24

Reklame

Slik får du kajakk til en tidel av vanlig pris

Kommentarer til denne saken