Gå til sidens hovedinnhold

Det gikk veldig galt

– Det viktigste er hva mannen din mener, sa den kosmetiske kirurgen.

(SIDE2): Kosmetisk kirurgi er en industri i sterk vekst.

På verdensbasis bruker vi 112 milliarder kroner på inngrep som skal gjøre oss vakrere, noe som har gjort dette til en svært attraktiv bransje for dem som ønsker å tjene penger.

Men kosmetiske inngrep går ikke alltid som planlagt.

Ønsket høyere selvfølelse
I dokumentarserien «Skjønnhetens stygge ansikt» møter vi seks kvinner som har fått utseendet maltraktert etter operasjoner som i utgangspunktet skulle gi de både større selvtillit, og et vakrere ytre. Flere av disse har i etterkant av operasjonene slitt både med psykiske og fysisk plager.

En av disse kvinnene er Rachel.

Hun ville, i et forsøk på å få en bedre selvfølelse, forandre utseendet på brystene sine. Hun fikk dermed gjennomført både en brystforstørrelse og et brystløft. Kort tid etter operasjonen skjønte hun at inngrepet var et feilgrep, et stort feilgrep.

Da hun kontaktet legen som hadde gjennomført operasjonene møter hun derimot ingen forståelse.

– Hva betyr det hva du mener? Det er hva mannen din mener som teller, er svaret hun får fra den kosmetiske kirurgen.

Legger seg under kniven igjen
Flere og flere gjennomfører kosmetiske inngrep. Når etterspørselen øker, øker også tilbudet. Men ikke alle som tilbyr sine tjenester innenfor den lukrative bransjen vet hva de holder på med.

I dokumentaren får vi også se at Rachel igjen legger seg under kniven.

Et team med det som betegnes som en gruppe førsteklasses kirurger skal nemlig retter opp feilene de mindre kompetente legene har utført på de seks kvinnene.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Kraftig økning
Ifølge Den norske legeforening (DNLF) er det 167 godkjente plastiske kirurger i Norge.

En rapport fra Helsetilsynet viser at det i 2004 var kun 78 godkjente, praktiserende spesialister innen plastisk kirurgi i Norge. Det er viktig å merke seg at dette er kun et anslag, men om tallene stemmer, og de nevnte tallene viser praktiserende kirurger, har økningen av antall personer som utfører plastiske inngrep økt kraftig de siste seks årene.

Foruten leger med godkjent utdannelse innen plastisk kirurgi, er det i Norge bare leger som har generell tillatelse, eller leger og tannleger som har fått spesiell tillatelse fra fylkesmannen, som kan utføre plastiske kirurginngrep.

Dette åpner opp for at legespesialister kan utføre større kosmetiske inngrep - uten utdannelse innen plastisk kirurgi.

Mørketall og risiko
Til tross for dette er klagenivået på utførte kosmetiske inngrep ikke spesielt høyt i Norge. Men det er stor sannsynlighet for at det eksistere mørketall.

Først i 2009 ble det mulig for pasienter som hadde utført plastiske inngrep på private klinikker å søke om erstatning gjennom Norsk Pasientskadeerstatning. Ifølge deres register kom det i perioden 1988 til 2009 inn 304 klager.

Over 60 prosent av disse fikk avslag på klagen sin, og hovedårsaken til at de ikke fikk medhold i klagen var at det ikke forelå noen svikt i behandlingen. Dette vil si at inngrepet mest sannsynlig var skyld i skaden, men da plastiske operasjoner er forbundet med risiko er dette noe pasienten må ta på egen kappe.

Dokumentaren «Skjønnhetens stygge ansikt» er en dokumentarserie i fire deler, og vises på FEM hver onsdag kl. 21:00.

Reklame

Gigantisk pute: Denne gir optimal sovestilling

Kommentarer til denne saken