Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Herlig mellomung/mellomgammel dansk!

Jeg har aldri hatt noe mot Gammel Dansk. Anders Bast og hans band, som sjølsagt heter Bast´ards, gir meg nok en bekreftelse på at jeg digger yngre utgaver også.

Til tross for at tenorsaksofonist Anders Bast har rukket å bli 42 år ung, har spilt en hel del med hjemlige helter som Frode Fjellheim og Daniel Herskedal, samt Django Bates, George Russell og Lars Jansson og har gitt ut flere plater under eget navn, så er dette mitt første grundige møte med musikken hans. Det var åpenbart på høy tid.

Sammen med et høykompetent lag bestående av trommeslageren Michael Dalgas, gitaristen Thor Madsen og bassisten Tobias Dall Mikkelsen - ukjente herrer for meg som alle overbeviser kraftig både i kollektivet og som solister - inviterer Bast og musikken hans oss med på en livsbejaende og særdeles frisk utflukt.

Bast, med en utadvendt og viril tone i saksofonen, har skrevet all musikken og fra start til mål så er det noe friskt og inviterende i uttrykket. De fire stortrives både med hverandre og derfor med musikken til Bast og at de er samla i studio uten headset og uten muligheter for overdubbing, har ført til en livefeeling som kjennes og som varmer godt når høsten nå har festa grepet her oppe ved Nordpolen.

Jeg opplever flere ganger karibiske vibber både når det gjelder melodikk og rytmikk i uttrykket til Bast. Hvis noen vil hevde at Bast har brukt en time eller to i nærheten av Sonny Rollins´univers, så vil jeg tippe at Bast vil nikke bekreftende til det.

Sjøl om dette er en herlig kollektiv utflukt, så er likevel det underfundige og vakre solosporet "The Humble Warrior", der Bast overdubber seg sjøl en rekke ganger, et av høydepunkta. Usigelig vakkert.

Anders Bast og musikken hans har endelig nådd frem til meg. Det er jeg veldig glad for - den anbefales til mørke og kalde kvelder og ganske sikkert ellers på året også.

PS Dessuten synes jeg Trump bør avsettes så snart som mulig.

Reklame

NÅ: Gjør julegavekupp hos Milrab og Fjellsport