Utstyrt med hver sin akustiske gitar, Mizell så vidt også med elektrisk, inviterer de to New York-baserte herrene Mizell og Rauh oss inn i et vakkert, melodisk og empatisk landskap der de gode melodiene får lov å skinne.

Coronaperioden har vært brukt til så mangt. Mizzel og Rauh har blant annet brukt den til å skrive masse musikk hver for seg og mellom november i fjor og juli i år har de kommet sammen en rekke ganger i Brooklyn for å spille den inn.

De to kjenner hverandre svært godt og har også spilt inn ei skive sammen tidligere, "What We Have in Common". Den har altså gått meg hus forbi, men at de to er i stand til å "snakke sammen" på et uhyre elevert vis, skinner gjennom ved første avlytting.

Vi blir invitert inn i et landskap der folk, americana og jazz stortrives sammen. At det finnes spor av giganter som Bill Frisell, Pat Metheny og Ralph Towner er åpenbart, men disse to virtuosene - som aldri har behov for å imponere med raske tempi eller fingerbrekkøvelser, kun utsøkt musikalitet - har likevel funnet frem til noe de er ganske så aleine om.

De av dere som har behov for å dukke ned i og flyte med i vakre, melodiske og akustiske gitarlandskap, trenger ikke lete lenger. Cameron Mizell og Charlie Rauh har svaret på alle dine bønner.