Svært så fete saker
Jeg har hatt gleden av å følge felespilleren Erlend Viken (38) sin musikk i ei årrekke nå. Både gjennom "Frie tøyler" (2014), "Nykomlingen" (2017) og "Djupet" tidligere i år, fortalte Viken at han har noe høyst personlig og unikt i uttrykket og musikkanskuelsen sin.
Viken, med sine røtter på Oppdal, men bosatt på urbane Nesodden, har vist alle at han er en mesterspillemann med vyer og visjoner et godt stykke utover det å gjenskape en tradisjon.
Slåttetradisjonen er sjølsagt viktig å bevare, men det er minst like viktig å videreføre den med nye tanker, ideer og visjoner. Det er der mye av Vikens mesterskap ligger.
Her tar han for seg ti slåtter som han har funnet med å dykke djupt ned i den store skatten. Sammen med sin utmerkede trio, fortsatt bestående av Marius Graff på strømgitar, og Sondre Meisfjord på bass, pluss produsent Olav Torget på det afrikanske strengeinstrumentet konting på tre av spora, så skaper Viken, som også benytter stemmebånda fra tid til annen, flotte musikalske landskap som har både slåttetradisjonen og improvisasjonselementer som herlige bestanddeler.
Erlend Viken fortsetter både å videreføre og å imponere.
Om Tor Hammerø
Jazz og fotball er viktige ingredienser i livet. Noe av grunnen kan nok være at jeg kommer fra Molde. Har vært bosatt i Oslo siden 80-tallet og jobbet i TV 2 som vaktsjef, kommentator og reporter. Liker godt ananasbrus som naturlig er når man kommer fra Norges vakreste by.
Jeg skriver daglig om musikk - både pop, rock, verdensmusikk, viser og country, men i stor grad jazz. Jeg anmelder også bøker. Det blir stort sett skjønnlitteratur og mye krim.