Det er tre år siden jeg fikk gleden av å dukke ned i det spesielle og fascinerende universet til Mauro Sigura. Med sin ikke hverdagsbrukte instrumenter og ei musikalsk arv med røtter i i dalstrøka rundt Middelhavet, fortsetter Sigura å fascinere meg sjøl om han sjølsagt ikke overrasker i like stor grad som med "debuten".

Med det geografiske ståstedet Sigura har, er det ikke overraskende at immigrasjon og trafikken fra Afrika over Middelhavet til blant annet Italia opptar Sigura. I tillegg er han også engasjert i miljøspørsmål og begge deler reflekteres i både titler og i musikken.

Med den samme trioen som sist, det vil si trommeslageren Alessandro Cau, bassisten Tancredi Emmi og pianisten og elektronikeren Gianfranco Fedele, tar Sigura oss med på ei musikalsk rundreise der moderne, melodiske jazzrøtter fusjoneres elegant med tradisjonsmusikk fra strøka rundt Middelhavet.

Når så den glitrende trompeteren Luca Aquino, som blant annet etterfulgte Mathias Eick i bandet til Manu Katche, er gjest på flere av spora, så har musikken til Sigura fått nok en flott dimensjon.

Dere der ute som er ute etter annerledes påfyll, et påfyll som er både hipt, reflekterende, melodisk vakkert og viktig, kan mer enn gjerne låne både et og to ører til Maruro Sigura og "TerraVetro".

PS Nedtellinga til at Trump må forlate Det hvite hus er godt i gang. Måtte disse ukene gå fort!