Etter mange år i Trondheim på jazzlinja, har nå svenske Karl Hjalmar Nyberg fortsatt sitt liv i Norge, men nå i Oslo. Jeg blei først kjent med han gjennom Megalodon Collective og seinere har han dukka opp i en rekke konstellasjoner, blant annet sammen med Hedvig Mollestad.

Her har han, sammen med den klassisk utdanna pianistbroren Max, tatt nok et spennende steg. De kjenner sjølsagt hverandre godt og, sjøl om deres musikalske ståsted er noe forskjellig, så har de mye spennende musikalsk å snakke om. Kanskje akkurat derfor faktisk.

De to har kalt sitt samarbeidsprosjekt for Farrago og her møtes de to i landskap der det improviserte møter den skrevne. Begge har skrevet musikk hver for seg til dette unike møtet, men de har også utvikla den sammen, noe er helt fritt og noe befinner seg midt mellom.

I mine ører har de funnet fram til og skapt et unikt kammermusikalsk landskap det er spennende å bli invitert inn i. De to er trygge på seg sjøl og de er trygge på hverandre og de bryr seg ikke nevneverdig om hva slags sjanger "Glossolalia" befinner seg i.