Samspillet mellom to av jazzens virkelig store skikkelser, OP og NHØP, både med og uten gitar og trommer, var av det magiske slaget gjennom flere tiår. Begge har gått ut av tida for lenge siden, men du verden for ei arv de etterlot seg. Det de bedrev var både virtuost, smakfullt og så "jazz" som vel tenkelig. Den strålende pianisten Søren Kristiansen, som jeg kjenner lite til fra før, men som imponerer voldsomt fra første takt, og "sønnen" til NHØP, Thomas Fonnesbæk, som jeg seinest hørte under Copenhagen Jazz Festival i fjor på duo med en annen pianist i superklassen, italienske Enrico Pieranunzi, har brukt nedstenginga til blant annet å lære seg duoarrangementene til sine forbilder. Det skal vi være veldig glade for.

I løpet av 52.28 gir de oss låter som "Soft Winds", "On the Trail", "There Is No Greater Love" og Peterson-klassikere som "Nigerian Marketplace", "Love Ballade" og "Hymn to Freedom" og "On Danish Shore" som OP og the man with the never ending name, NHØP, unnfanga sammen.

Kristiansen og Fonnesbæk behandler stoffet med den aller største respekt, men i ånden til OP og NHØP så tar deg seg sjølsagt friheter slik at deres personlige bumerker er lette å finne. Dessuten ville det ha vært totalt umulige å etterlikne mesterne, men la seg inspirere av dem er sjølsagt lov og vel så det.

Musikken, som har fått undertittelen "Plays the Music of OP & NHØP", er frisk, livsbejaende, usedvanlig hardtswingende og virtuos. Det er enkelt og greit musikk og tolkninger egna til å fremme sinnets helse.