Det finnes bare en
Sinikka Langeland, som akkurat har runda 60, kommer fra Kirkenær ved Kongsvinger og er bosatt på Svullrya. Det vil si veldig i nærheten av eller midt i sjølvaste Finnskogen. Det er nok en gang musikken og uttrykket hennes preget av.
Utstyrt med tre forskjellige versjoner av det finske nasjonalinstrumentet kantele, med enten 5-, 15- eller 39 strenger, og sin umiskjennelige stemme som hun ved hjelp av utsøkt dynamisk bruk får uttrykt noe flott og stekt, viser Langeland oss kanskje i større grad enn noensinne tidligere hvilken unik artist og formidler hun er.
Tekstene er både relativt nye og skrevet av Jon Fosse og Olav H. Hauge eller "historiske" og unnfanga av Meister Eckhart og Poul Pedersen for en hel del hundre år siden, mens musikken i stor grad er skrevet av Langeland sjøl eller er henta fra tradisjonsboka.
Det har ført til et et så stemningsfullt, ekte og inderlig visittkort fra Finnskogens store datter som vel tenkelig.. Det er nedpå og ettertenksomt, det er vakkert og personlig, det er sterkt og djupt - det er Sinikka Langeland.
Vi er alle unike. Sinikka Langeland er likevel litt mer unik enn de aller fleste av oss.
Om Tor Hammerø
Jazz og fotball er viktige ingredienser i livet. Noe av grunnen kan nok være at jeg kommer fra Molde. Har vært bosatt i Oslo siden 80-tallet og jobbet i TV 2 som vaktsjef, kommentator og reporter. Liker godt ananasbrus som naturlig er når man kommer fra Norges vakreste by.
Jeg skriver daglig om musikk - både pop, rock, verdensmusikk, viser og country, men i stor grad jazz. Jeg anmelder også bøker. Det blir stort sett skjønnlitteratur og mye krim.