Allerede i 2011 blei kvartetten Cirrus etablert i Stavanger. To år seinere så bandets debutalbum " Mèli Mèlo" dagens lys. både før og etter det har Cirrus turnert både innen- og utenlands, men jeg har altså greid kunststykket å unngå å møte kohorten både på plate og live. Årsak? Sikkert mange, men det at Cirrus har hatt og har base i Stavanger kan nok være en del av grunnen. Dessverre - hadde bandet hatt utgangspunkt i hovedstaden hadde de garantert fått mye større oppmerksomhet. Dessverre - igjen.

For det tar ikke mange omdreininger for å skjønne at Cirrus, det vil si Inge Weatherhead Breistein på tenorsaksofon, sampling og elektronikk, Stein Inge Brækhus på trommer, Eva Bjerga Haugen på vokal og piano og Theodor Barsnes Onarheim på bass, fortjener masse oppmerksomhet for sitt originale brygg.

Vokalist Bjerga Haugen har jeg latt meg begeistra av flere ganger tidligere, blant annet i samarbeid med Ketil Bjørnstad, Trio de Janeiro og i Fint fransk orkester. Hun er fremdeles ei alt for skjult perle og med sin allsidighet og helt unike uttrykk uansett hvor hun dukker opp, er hun i mine ører en av landets aller mest hørverdige og spennende vokalister. Det bekrefter hun nok en gang her; bortsett fra ei låt med tekst så møter vi henne ordløst, og også i det universet har hun mye personlig å melde.

All musikken er original og alle fire har bidratt til unnfangelsen av den i ymse konstellasjoner. Cirrus er på alle måter et band og de løfter fram de vare melodiene på et samstemt og skjørt vis med vidåpne ører for hverandre. Her er det både heftige unislinjer og store åpninger for individuelle utflukter i dette melodiske jazzkammerliknende landskapet - heftig og personlig hele veien.