Tenor- og sopransaksofonisten Gisle Røen Johansen (54) fra jazzmetropolen Eidsvoll dukka opp i min bevissthet på midten av 90-tallet. Han hoppa av jazzlinja i Trondheim etter bare ett år, men viste seg kraftfullt frem i band som Jon Klettes Jazzmob og i Element sammen med Ingebrigt Håker Flaten, Paal Nilssen-Love og Håvard Wiik. Der var det i stor grad Røen Johansens musikk som stod på repertoaret og hans uomtvistelige talent både som komponist og saksofonist var tydelig.

Så forsvant i stor grad Røen Johansen fra den nasjonale scena og sjøl om vi har visst at han har vært i en slags semi-aksjon, så har det vært alt for lite å høre til og fra han.

"Kveldsragg", innspilt høsten 2018, forteller oss at kvaliteten og hans høyst personlige stemme fortsatt er på plass. Røen Johansens Coltrane innflytelse er der den alltid har vært og gjennom de tre komposisjonene, som varer fra 12 til 15 minutter, forteller han oss at den svært så kompromissløse innfallsvinkelen til det å skape musikk er noe så voldsomt på plass.

Sammen med følgende kremlag av venner, Ingebrigt Håker Flaten på bass, Even Hermansen på gitar - den herren fortjener veldig mye mer oppmerksomhet enn det som har blitt han til del så langt, Rune Nergaard på elbass og Gard Nilssen på trommer, så har dette blitt et heftig møte som det er mulig å glede seg over både ofte og lenge.

I tillegg så gjester Bob Hoffnar på pedal steel på to av spora, Mona Julsrud på ordløs vokal på ett og Tom Waits´ fjerne slektning Harald Tusberg jr. på vokal med en hyllest til Jon Klette som jeg ikke oppfatter alle orda av, men som jeg mener jeg skjønner likevel.

Gisle Røen Johansen henter impulser fra både jazz og rock til sitt unike brygg. Kanskje spriker "budskapet" litt for mye, men når det ikke er hver dag han gir ut plate, så ville han sikkert vise litt av bredden i sin tilnærmingsvinkel til musikk. Det er fullt forståelig.

Hvorom allting er: Det er en sann fornøyelse å ha Gisle Røen Johansen med oss og hos oss for fullt igjen.