Den svenske Oslo-bosatte trommeslageren Anders Thorén er åpenbart en kar som får ting til å skje. Gjennom plateselskapet AMP har han i en årrekke initiert en rekke innspillinger, både norske og utenlandske. De fleste uten sin egen tilstedeværelse bak trommene, men heldigvis mange der han med sin beskjedne autoritet også forteller oss hvilken utmerket trommeslager han er. Han er så definitivt blant dem som spiller - ikke slår trommer.

Unnfangelsen av denne trioen hører altså hjemme blant en rekke tilfeldigheter. Debuten fortalte heldigvis ikke bare oss lyttere, men også de tre hovedrolleinnhaverne at her lå det mye som måtte forskes videre på.. Gjennom tre sessions i 2018 og 19 blei "Re:" en realitet og det høres at det er tre musikanter som har blitt bedre kjent med hverandre og som stortrives sammen vi har med å gjøre.

Ålesunds store pianosønn Kjetil Jerve tar nok en gang store steg. Han har et anslag så fullt av finfølelse og personlighet at de to sporene som åpner ballet, Bill Evans´ "Re: Person I Knew" og Elton Johns "Come Down in Time", som "ingen" har våget seg i nærheten av etter at Radka Toneff og Steve Dobrogosz gjorde sin legendariske versjon, får noe helt nytt ved seg. Det skal en del til.

Ellers er repertoaret en blanding av originalmateriale og standardlåter som "My Ideal" og "East of the Sun" samt Nick Drakes "Parasite" - alt tilsatt personlig krydder, både solistisk og kollektivt, som gjør dette til triojazz høyt oppe på lista.

Trioen, som hele tida befinner seg i den lyriske, melodiske og av og til flytende rytmiske verdenen, er veldig bra og Kjetil Jerve er på vei til et sted der oppe blant våre aller beste pianister - uansett sjanger.