Mark Turner (56) har gjennom samarbeid med Billy Hart, i trioen Fly og med SF Jazz Collective gang på gang vist hvilken original klassemusiker han er. På ECM har vi møtt som bandleder med sin forrige kvartett i 2014 med "Lathe of Heaven" og på duo med pianisten Ethan Iverson i 2018 med "Temporary Kings". Mitt første møte med han var allerede i 2001 på hans Warner-debut med "Dharma Days" og for tre år siden dukka han også opp i et saksofonmøte med Gary Foster på "Mark Turner Meets Gary Foster".

Fellesnevneren for alle disse skivene er at Turner alltid er en like interessant og djupt personlig musikant og komponist.

I denne nye kvartetten er fortsatt Joe Morris med på bass. De to har jobba sammen mer eller mindre konstant siden 1995 - de har funnet hverandre for å si det forsiktig. Nye i bandet siden sist er Jason Palmer på trompet og Jonathan Pinson på trommer. Turner har spilt i Palmers band og vært med på et par av platene hans. Samarbeidet går rundt ti år tilbake.

Turner møtte Pinson i gitaristen Gilad Hekselmans band og når Pinson kunne bokføre turneer med både Herbie Hancock og Wayne Shorter allerede mens han var i begynnelsen av 20-åra, så sier det det meste om kvaliteten.

Turner har skrevet alle låtene til dette akkordfrie samfunnet. Jeg får umiddelbart en forlengelse av en slags birth of the cool-følelse underveis. Turner og Palmer kjører mye felles/samtidige kor, mens det er åpenbart at Martin og Pinson har relativt frie rammer.

Dette er musikk der lytteegenskapene hos de fire er helt avgjørende for fremdriften og resultatet. Når de er av det strålende slaget så har "Return from the Stars" blitt en moderne, melodisk coolreise av aller ypperste merke.

Mark Turner bekrefter nok en gang at han hører hjemme helt der oppe og dette visittkortet bør gi han mer oppmerksomhet enn det som har blitt han til del så langt.