Til tross for at Dennis Egberth (33) har spilt flere roller i svensk jazz- og rockeliv, så var altså hans debut med eget band min første innføring i hans musikalske univers også. Det tiltalte meg umiddelbart og derfor har forventningene til det som eventuelt måtte komme fra den samme kohorten vært relativt store.

Sammen med bassist Vilhelm Bromander, tangentist, strykemaskinist og bongoist Johan Graden, klarinettist Isak Hedtjärn og fiolinist Katt Hernandez - eksakt samme lagoppstilling som sist - har Egberth videreført det spennende universet fra "Dennis Egberths Första" på et heftig vis.

Som sist så viser Egberth, som har skrevet all musikken, og hans fire medsammensvorne, at de både ønsker og har lykkes med å skape musikalske landskap som omfatter store deler av den moderne jazzhistoria.

Med den høyst spesielle instrumenteringa, som sørger for et helt spesielt sound, blir vi servert alt fra Duke Ellington-hyllesten "D.E." til svært frilynte og kollektivt improviserte saker.

Komplekst, ja vel og det er stort plussord i mi bok, og hele tida utfordrende for både de involverte og for oss på mottakersida. Musikken er både vakker og styggvakker - den krever og den gir. Og den forteller oss at Dennis Egberth og hans kohort nekter å stå stille.