Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Ikke noe å vente med

Sjøl om det bare er en liten båttur for å komme seg til Danmark, så er det mangt og mye vi likevel har gått glipp av når det gjelder musikk og kultur derfra.

Trommeslageren, perkusjonisten og bandlederen Emil de Waal (54) hører dessverre med i gruppa som har gått meg hus forbi - helt til nå. Da vet jeg sjølsagt ikke hva jeg har gått glipp av, men basert på "Vente" så kan det ha vært mye musikalsk hygge.

Sammen med en flott kvartett bestående av organisten Dan Hemmer, den svensk-danske multiinstrumentalisten Gustaf Ljunggren på blant annet gitar og klarinett og veteranen Elith "Nulle" Nykjær, som har passert 84 med glans, på klarinett, så tar de Waal oss med inn i varme og inderlige landskap med røtter i alt fra swingjazz, via americana og country til noe som viser seg å bli de fires helt unike uttrykk.

I tillegg til originalmusikk fra de involverte blir vi også servert flotte versjoner av urlåta "Peg o´My Heart" fra 1913, Charlie Hadens "First Song" og Ellington/Strayhorn-komposisjonen "Such Sweet Thunder" - sistnevnte henta fra kvartettens debutkonsert på Copenhagen Jazz Festival i 2018. Dette er på ingen måte hverdagskost, i alle fall ikke her hjemme, og når det så er gjort så store doser empati og inderlighet som de fire framviser, så blir det musikalsk hygge på høyt nivå ut av det.

Emil de Waal og hans medsammensvorne mener virkelig det de spiller her og de gjør det på et vis som sprer smil og glede ved tastaturet. Det er jeg helt sikker på at "Vente" gjør ute blant allmuen også. Det er absolutt ikke noe å vente med lenger - sjekk ut Emil de Waal.