According to the Sound er engelskmennene Adam Parry-Davies og Patrick Case. Førstnevnte spiller alle mulige slags tangentinstrumenter mens Case trakterer gitarer, synther, stryk, programmering, midi piano og tar seg av strykearrangementene. Dessuten skriver de to all musikken.

For meg er både "bandet" og de to sjefene helt ubeskrevne blad. Det førte med seg at forventningene ikke var all verden, men min tillit til Odd Gjelsnes og Losen Records sørga likevel for at jeg "visste" at her var det mer enn noe gjennomsnittlig på gang. Det skulle vise seg å slå til.

Når Steely Dan er nevnt i overskrifta så har det ikke så mye med musikken å gjøre. Her handler det mer om prosessen fram til ferdigstillelse. Det hele begynte med at Case tok opp Parry-Davies sine pianoimprovisasjoner i Birmingham. Seinere tok han de med hjem til Bristol og rearrangerte dem og plussa på synther, gitarer, stryk og mye, mye mer.

På forrige utgivelse tok de også turen til New York for å få lagt på en rekke solister, men på grunn av pandemien var ikke det mulig denne gangen. Løsninga blei funnet online og storheter som tenorsaksofonist James Carter, trompeterne Mike Rodriguez, Ambrose Akinmusire og Theo Crocker pluss en rekke andre har kommet med solide bidrag.

Seinere har alt blitt tatt med tilbake til London hvor Parry-Davies la på flere tangenter og mix og mastering blei unnagjort før så Losen Records blei heimen også den andre plata til "duoen".

Ut fra dette laboratoriet har det kommet usedvanlig mye flott, melodisk, ofte storslagen og original jazzmusikk ofte i en slags storbandtapning - langt unna Steely Dans univers. Både veien til målet og resultatet er spennende og fascinerende og jeg gleder meg til å sjekke ut den første skiva som kom for to år siden.