Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 5Mer Mathisen i monitor, takk!

Per Mathisen forteller oss heldigvis med jevne mellomrom hvor hinsides bra han er. Dessuten er han svært allsidig. Det får vi to solide prov på her med en funky elektrisk trio og ikke minst sammen med Olga Konkovas akustiske trio.

Bassist, komponist og bandleder Per Mathisen (51) er av en eller annen grunn en musiker vi har tatt for gitt her hjemme. På sett og vis er det litt leit fordi han av den grunn aldri har fått den anerkjennelsen han fortjener. Ofte har det vært slik at Mathisen har sverga til et uttrykk det ikke har vært like hipt å digge i de hippe kretsene, men heldigvis har Mathisen gitt blaffen i det. Han har stevna frem med det han har trodd på og han gjør det heldigvis fortsatt.

Det beste eksemplet på det får vi med trioen som blir fulltallig med tangentist Jan Gunnar Hoff og den amerikanske trommeslageren Gary Novak som fikk sitt store gjennombrudd med Chick Corea. Når sistnevnte, som ikke har spilt så mye her hjemme også kan skrive George Benson, Lee Ritenour, Natalie Cole, David Sanborn og Michael McDonald på cv-en sin, så er det ikke så vanskelig å skjønne på hvilket nivå han befinner seg.

Med ei låtbunke Hoff og Mathisen i stor grad har delt på, inntok de tre Lydhagen Studio i Verdalen i oktober 2019 - før verden stengte ned med andre ord og i forbindelse med en turné, vil jeg tro. Slik låter det i alle fall: vi har nemlig med en samspilt og empatisk kohort å gjøre som åpenbart stortrives sammen.

Kall det jazzrock, kall det fusion, kall det hva du vil; jeg kaller det usedvanlig positiv og heftig musikk det grooover noe vederstyggelig av. Flinkispolitiet vil sikkert slipe knivene - dem om det. Jeg lar meg begeistre av usedvanlige dyktige musikanter som "tør" å vise oss det. Herlig!

Sammen med sin mangeårige partner på alle slags vis, pianisten, komponisten og bandleder Olga Konkova, forteller Mathisen oss om mye av sin allsidighet. Konkova, født og oppvokst i Russland, men bosatt i Norge etter studier på Berklee, er i mine ører en pianist i den internasjonal ultraklassen som heller ikke har fått den anerkjennelsen hun fortjener.

Her bringer hun et dusin egenkomponerte låter til bordet - låter som forteller oss at hun har hele den moderne jazzhistoria innabords. Det melankolske draget kan kanskje tilskrives hennes bakgrunn i den klassiske russiske tradisjonen - uansett så borger det for et helt spesielt særpreg i uttrykket. Det er en fantastisk dynamikk i Konkovas uttrykk og temperamentet legger hun heller ikke skjul på i denne utsøkte klangverdenen.

I dette flotte akustisk landskapet, med litt elpiano-krydder underveis, viser Mathisen oss hvilken lyttende og eminent stor fele-bassist han også er. Når så nok en trommeslager i det ypperste internasjonale sjiktet - og tangentør, men ikke her - Gary Husband, kjent fra John McLaughlins univers, tar seg av den rytmiske fargelegginga på best mulig måte, så har "Open Secret" blitt akkurat den bekreftelsen vi har venta ei stund på fra Olga Konkova. Herlig - igjen!